SPESIELT: Ved å observere de sjeldne Venus-passasjene kunne astronomer på 16- og 1700-tallet måle avstanden mellom jorda og sola. De reiste ut på farefulle og årelange ekspedisjoner for å få med seg begivenheten. I natt kan alle i Norge se det med egne øyne eller via en av mange nettoverføringer. Foto: AP Photo/Vincent Yu/SCANPIX
SPESIELT: Ved å observere de sjeldne Venus-passasjene kunne astronomer på 16- og 1700-tallet måle avstanden mellom jorda og sola. De reiste ut på farefulle og årelange ekspedisjoner for å få med seg begivenheten. I natt kan alle i Norge se det med egne øyne eller via en av mange nettoverføringer. Foto: AP Photo/Vincent Yu/SCANPIXVis mer

Astronom ble anklaget for Venus-fusk

Ble ikke renvasket før 100 år senere. Les den spennende historien til Venus-passasjene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelforfatter Kaare Aksnes er astrofysiker og professor emeritus ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo.

Den 8. juni 2004 kunne vi se Venus passere over solskiven. En slik venuspassasje skjer igjen 6. juni i år, men det er hele 105 år til neste gang. Dette sjeldne fenomenet skjer parvis med mellomrom på 8 år og 105,5 eller 121,5 år.  

Venuspassasjen 1769.
Den 3-4 juni 1769 observerte den ungarske astronomen, jesuitten Maximilian Hell, en venuspassasje fra Vardøhus festning i Finnmark. Han valgte Nord-Norge som observasjonssted fordi solen var oppe der hele døgnet. Det største uløste astronomiske problemet den gang var å bestemme solens avstand eller dens parallakse, som er halve vinkelen som Jorden vil fylle sett fra solen.

Solavstanden gir oss avstanden til alle de andre planetene ved hjelp av Keplers  3. lov. Ved å observere hvordan tidspunktene når Venus passerer over og ut av solskiven varierer på forskjellige steder på Jorden, kan en regne seg fram til Venus' avstand og dermed solavstanden.

Prinsippet er mye det samme som når en måler avstander på Jorden med triangulering. Det ble utført observasjoner av denne venuspassasjen flere andre steder. Den mest omtalte observasjonen er den som sjøfareren James Cook og hans medarbeidere utførte på Tahiti.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da alle tilgjengelige observasjoner ble analysert, viste det seg at Hells observasjoner passet så godt inn i gjennomsnittet av de andre observasjonene, at han ble beskyldt for å «pynte på» observasjonene i ettertid.

SETT PÅ VEKKEKLOKKE: Tidspunkter for når Venus-passasjen er synlig fra ulike steder i Norge. Merk at i sør, hvor det ikke er midnattssol, vil passasjen ikke være synlig før soloppgang. Se grafikken under for å se hvor Venus befinner seg på de ulike kontakttidspunktene. Kilde: Kaare Aksnes
SETT PÅ VEKKEKLOKKE: Tidspunkter for når Venus-passasjen er synlig fra ulike steder i Norge. Merk at i sør, hvor det ikke er midnattssol, vil passasjen ikke være synlig før soloppgang. Se grafikken under for å se hvor Venus befinner seg på de ulike kontakttidspunktene. Kilde: Kaare Aksnes Vis mer

Det skulle gå over hundre år før Hell ble renvasket for disse beskyldningene av en ny dataanalyse av den kjente amerikanske astronomen Simon Newcomb.   

Fra de tilgjengelige dataene av venuspassasjer i 1761 og 1769 bestemte Hell en solparallakse på 8,70 buesekunder. Den engelske astronomen Thomas Hornsky og den franske astronomen Alexandre-Gui Pingre fant verdiene 8,78 og 8,80 buesekunder, som er meget nær den nå aksepterte verdien på 8,794148 buesekunder.

Den sistnevnte verdien for solparallaksen er bestemt med radarmålinger og gir en middelavstand Jord-Sol (den såkalte astronomiske enhet) på meget nær 149,6 millioner km, med en antatt feil på bare 30 meter. 

Uheldigvis ble det publisert flere andre, mye mer avvikende analyser av venuspassasjene. Dette gjorde at bruk av venuspassasjer til avstandsmåling kom i miskreditt. Hadde Hell, Hornsky og Pingre sine analyser vært de eneste, ville man akseptert en solavstand meget nær den riktige.

Disse resultatene viste seg også å stemme meget godt med Newcombs analyse av data fra venuspassasjene i 1874 og 1882.   

I Almanakk for Norge for 2012 har universitetslektor Nils Voje Johansen skrevet en artikkel, «Da venuspassasjer endret verden», som gir en mye mer inngående beskrivelse av Hells vellykkede venusekspedisjon til Vardø.  

FERDEN: Venus' sju timer lange bane over solskiven. Tallene 1, 2, 3 og 4 tilsvarer de ulike «kontaktene» planeten har med de ytterste delene av sola. Grafikk: himmelkalenderen.com
FERDEN: Venus' sju timer lange bane over solskiven. Tallene 1, 2, 3 og 4 tilsvarer de ulike «kontaktene» planeten har med de ytterste delene av sola. Grafikk: himmelkalenderen.com Vis mer

Venuspassasjen 2004. Den 8. juni 2004 skjedde det igjen en venuspassasje under mange av de samme omstendighetene som i 1769. Av mer historisk enn faglig interesse, ble venuspassasjen på nytt observert fra Vardøhus festning.

Flere ungarske studenter hadde bilt den lange veien fra Budapest for å bivåne begivenheten. En representant fra den ungarske ambassaden i Oslo og jeg var også til stede. 

Til tross for at været var meget ustabilt med snøbyger i timene før, klarnet det  som ved et mirakel opp da passasjen begynte, og vi kunne følge fenomenet en lang stund mellom drivende skyer.  

Venuspassasjen 2012. Jeg har i den vedlagte tabellen beregnet tidspunkter (timer, minutter og sekunder) for venuspassasjen sett fra en rekke steder i Norge den 6. juni.

Bare fra Tromsø og nordover vil solen være synlig under hele den nesten sju timer lange passasjen av Venus over solskiven. Den 1., 2., 3. og 4. kontakt gir tidspunktene for Venus' ytre og indre tangering av solen ved inngang, og for indre og ytre tangering ved utgang.

Det sentrale tidspunktet er midt imellom 1. og 4. kontakt.  Det må advares sterkt mot å se på solen uten beskyttelse for øynene.

FYSIKER: Artikkelforfatter Kaare Aksnes anses for å være en nestor innen baneberegninger i solsystemet, og har mottatt Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid.
FYSIKER: Artikkelforfatter Kaare Aksnes anses for å være en nestor innen baneberegninger i solsystemet, og har mottatt Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid. Vis mer