Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Asyl og rettigheter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fredag meldte Aftenposten at Høyre åpner for å internere farlige eller kriminelle asylsøkere. Ideen støttes ikke overraskende av Fremskrittspartiet, mens Ap er på glid. SV sier derimot et utvetydig nei, og påpeker at der kriminalitet er involvert, dreier det seg om politisaker, ikke asylsaker. Loven må være lik for alle.

Det er en betimelig presisering. Vi har allerede et interneringssystem for kriminelle, uansett fødeland. Det heter fengsel og trer i kraft etter rettskraftig dom. Når talen kommer inn på asylsøkere og flyktninger, er det en ubehagelig tendens til å glemme rettsstatens grunnleggende prinsipper, en tendens som er en naturlig konsekvens av Bondevik-regjeringens restriktive flyktningpolitikk og av den retorikken de bruker om asylsøkere. Det er ikke så mange månedene siden kommunalminister Erna Solberg omtalte somaliske asylsøkere på en måte som kunne gi inntrykk av at de er kollektivt kriminelle.

Samtidig synes de færreste å huske at det å søke asyl er en rettighet nedfelt i internasjonale konvensjoner Norge er bundet av. En asylsøker er ikke det samme som lykkejeger. Likeledes behandler regjeringen de såkalt ureturnerbare asylsøkerne på en måte som strider mot både humanistiske prinsipper og menneskerettigheter. I motsetning til Sverige og Danmark, har Norge ingen frist for når de innvilges oppholdstillatelse. De kan bli gående som rettsløse individer et helt liv.

Heller ikke FNs anbefalinger når det gjelder søkere fra Tsjetsjenia, Somalia og Afghanistan følges av Norge, til tross for at vi i andre sammenhenger framhever FNs betydning som internasjonal organisasjon. Alt dette peker i retning av en forståelse av asylsøkere som mennesker uten fulle rettigheter.

Erna Solberg er stolt over at antall asylsøkere i fjor ble halvert i forhold til året før. Vi vil påpeke at den ressursbesparelsen dette gir, må kunne brukes til å bedre kårene for dem som kommer. Selv om Bondevik-regjeringens språkbruk omkring asylsøkere ikke er et spørsmål om økonomi, men om andre verdier, vil den enkelte asylsøker hjelpes om han eller hun fikk bedre oppfølging enn trussel om internering.