UNE BØR LEGGES NED : Advokat Arilt Humlen mener at Utlendingsnemnda bør legges ned i sin nåværende form. Humlen mener at rettsikkerheten til asylsøkere i Norge i dag, ikke er godt nok ivaretatt. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
UNE BØR LEGGES NED : Advokat Arilt Humlen mener at Utlendingsnemnda bør legges ned i sin nåværende form. Humlen mener at rettsikkerheten til asylsøkere i Norge i dag, ikke er godt nok ivaretatt. Foto: Erlend Aas / NTB scanpixVis mer

Asylbarnas advokat: Derfor fungerer ikke det norske asylsystemet

- Vi er langt fra best i verden på menneskerettigheter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det er mye som ikke henger sammen. Det er «en kjede av systemfeil» i det norske asylsystemet, sier Arild Humlen.

Humlen har vært advokat i noen av de mest omtalte asylbarnsakene i landet de siste åra. Han var prosessfullmektig for familiene til asylbarna Nathan i Bergen og Yalda i Tromsø. Denne uka var han i Oslo tingrett i den betente Neda-saken. Samtidig kom meldingen om at Yalda fikk bli.

Både i Neda-saken og Yalda-saken har Humlen i sine innledningsforedrag anklaget Utlendingsnemnda (UNE), som er statens klageorgan i asylsaker, for å være forutinntatt.
 
- I saker der retten har kjent et vedtak ugyldig på grunn av manglende skjønn fra UNE, og de samme menneskene i UNE deretter fatter et nytt, negativt vedtak, er det etter mitt syn helt åpenbart at disse menneskene er inhabile, sier Humlen.


- En rekke problemer Humlen, som i sommer kritiserte UNE i en kronikk Dagbladet, har ledet Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe. Advokatene har fremmet over 74 saker for domstolsprøving, og gjennomgått på 1755 avslagssaker. Tusenvis av dokumenter er lest gjennom og finkjemmet.

Humlen mener det er en rekke problemer med utlendingsforvaltningen, slik den er i dag:

- Det er et problem at UNE ofte fatter vedtak på skriftlige kilder framfor muntlige frammøter. Kun mellom fire og seks prosent av klagerne, får møte personlig i nemnda, sier han.

Humlen mener at når en systemfeil er begått i Utlendingsdirektoratet (UDI) i første omgang, vil den samme feilen vil gå videre når UNE skal vurdere søknaden. 

Han utdyper med et eksempel:

- Når en søker avgir sin første forklaring til politiet, som er første instans, får vedkommende beskjed om å forklare seg kort og konsist - altså for å redegjøre hvorfor man flykter. Seinere får han eller hun muligheten til å avgi en lengre forklaring i UDI. Ofte, i UDIs avslag, blir det faktum at asylsøkeren har utviklet sin forklaring fra første intervju hos politiet, brukt imot søkeren. «Hvorfor har man ikke opplyst om dette før?»

Den utvidede forklaringen blir brukt som et argument til å svekke søkerens troverdighet, mener Humlen.

- Og når en advokat - deretter i klageinstansen - legger til opplysninger som en anser for å være av betydning, brukes også dette til å svekke søkeren troverdighet. Spørsmålet er da: Hva skal egentlig advokaten gjøre? Systemet er laget for at søkeren skal utvide sitt asylgrunnlag, men når søkeren gjør nettopp det, blir det altså brukt imot ham.

Etterlyser et overvåkningsorgan Humlen er sterkt kritisk til systemet som forvalter asylsøknader og ivaretar søkernes rettigheter i dag, som inkluderer blant annet forutinntatte holdninger overfor søkeren, også under nemndbehandlinger ved personlig frammøte. Han mener systemet er overmodent for å reformeres, og etterlyser et overvåkningsorgan som påser at universelle menneskerettigheter blir ivaretatt - også i Norge:

- Vi trenger tid på å forstå at vi er langt fra best i verden på menneskerettigheter. Hadde vi erkjent at vi er har mye å gå på, hadde vi sett nødvendigheten av å innføre et overvåkningsorgan som påser at menneskerettigheter blir ivaretatt i Norge, sier Humlen.

Humlen peker på at Utlendingsnemnda (UNE) har tapt tre av fem asylsaker, altså 60 prosent, i menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Han har selv ført tre av dem.

- Vi ser på oss selv som en «ener» i menneskerettigheter. Denne domstolen skal være minimumsterskelen for at vi overholder menneskerettighetene, vi bør ligge himmelhøyt over, men likevel taper vi gang på gang.

Humlen mener at det er mange grunner til at Norge taper i EMD, og peker på at tallet, 60 prosent, er tilsvarende for de nederlagene UNE går på hjemlige domstoler.

- 63 prosent av sakene som advokatene har ført, har ført til enten seier over UNE eller at UNE har omgjort vedtakene. UNE kritiserer oss for tallene. Likevel har det seg slik at klagerne altså har vunnet tre av fem saker i EMD. Det er 60 prosent, det også.

- Bør innføre en topartsprosess Både SV og Fremskrittspartiet har tatt til orde for en forvaltningsdomstol i asylsaker, slik mange europeiske land har i dag. Humlen mener at det er et tiltak som ikke nødvendigvis trenger å være ideelt for Norge. Han mener at omlegging til et slikt organ vil være krevende, og mener man kan oppnå det samme på en «billigere» plattform.

- UNE bør nedlegges i sin nåværende form, og videreføres inn i en ny prosessform. Det er mye bra kompetanse i UNE som kan videreføres inn i en ny form, sier han.

Det er på tide at klageren får møte personlig, synes han. Humlen mener at forvaltningen på sikt bør formes som en topartsprosess, slik man har i barnevernssaker.

- Det bør være en enkel tilpasning for UNE i dag.  Vi bør få på plass et system der UDI møter klager sammen med advokat i UNE, og at begge parter får mulighet til å legge fram sitt syn. Jeg tror UNE hadde hatt godt av en slik prosess. Det hadde vært et stort framskritt

Humlen mener at det er et problem at det, etter hans syn, er for dårlig oppfølging av asylsøkeren i Norge i dag. Derfor mener han at noe også må gjøres på kortere sikt.

- Når skal en asylsøker vite når han har forklart seg detaljert nok? Umiddelbart bør vi få på plass et system som fungerer på den måten at hvis nemnda mener at forklaringen er mangelfull eller ikke detaljert nok, bør søkeren enten få mulighet til å bli innkalt til et ekstra intervju eller så bør man innkalles til et møte med nemnda der man får lagt fram saken på nytt, og UDI får lagt fram sitt syn på saken, sier han.

Det har ikke lyktes Dagbladet å innhente kommentarer fra Justis- og beredskapsdepartementet.