Asylets seierherrer

Skal du gjøre karriere i Ap, bør du ikke gjøre karriere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når du er født med sølvskje i munnen, må du ta den ut før du snakker, smalt det fra tidligere sosialminister Ingjerd Schau i valgkampen som svar til Jens Stoltenbergs angrep på Høyre. Det var så perfid formulert at man kunne tiltenkt Per-Kristian Foss å ha lagt ordene i munnen på henne.Eller en i Arbeiderpartiet. Ikke før er valget over, så begynner omkampen etter siste runde i Regjeringskvartalet. I fire år har venstrefløyen i partiet holdt kjeft, men passfotogalleriet i Dagens Næringsliv forleden brakte ondt blod til kokepunktet igjen. Avisa kunne fortelle at en gjeng gamle Jens-venner møttes i det nyetablerte lokallaget «Kristiania Forum» på utestedet Asylet på Grønland, bare et steinkast fra arnestedet Fafo. De ble presentert som et elitelag av høyt utdannede karrierister som hadde søkt politisk asyl fra allværsjakkene i Oslo Ap. Før noen rakk å si Jonas Gahr Støre, var LO-topp Kleiv Fiskvik ute og freste. Mens de borgerlige advarer mot samrøre med LO, advares det i Ap mot samrøre med partiets borgerskap. Forsmedelig nok å måtte ty til partiledere fra villastrøkene på Bygdøy og Nordberg, men når de tar med seg andre sosiale avvikere inn på statsministerens kontor, får det jaggu være nok.

Ap-veteranen Thorbjørn Berntsen, som har det politisk korrekte kjælenavnet «leppa fra Grorud», mener det virker lammende på partiet når næringslivstopper framstår som toneangivende Ap-folk.-  Det svekker Ap\'s slagkraft i forhold til høyre- og venstreaksen i norsk politikk, sa Berntsen til Dagbladet i går. Han flirte av navnet på forumet. -  Det er bare gamle Høyre-folk på Frogner som snakker om Kristiania.Så var det sagt. Høyre og Frogner i samme setning er ikke ment som en kompliment i Ap. Det fins knapt en verre kombinasjon. Partiet som i over hundre år har kjempet for å gi arbeiderklassens barn adgang til høyere utdannelse og posisjoner i samfunnet, er skeptisk til resultatet. Det var neppe meningen å gjøre partiet overflødig og skaffe Høyre flere velgere, men må seierherrene absolutt gå rundt og skryte av at de fortsatt stemmer Ap? Med sin urbane sosiolekt, eplehager og skavlanske omgangskrets, er de i ferd med å viske ut de synlige klasseskillene. Det er snart ikke mulig å se forskjell på venner og fiender.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dessuten tar de jobbene fra skikkelige Ap-folk. De har ingen andre visjoner enn en karriere for seg selv, påstår Fiskvik. Men slik har det alltid vært i det statsbærende partiet. Et parti som har heiskort i høyblokka vil tiltrekke seg politiske karrierister. Du trenger ikke ha høyere utdannelse for å se at statistisk er sjansen for å komme i posisjon betydelig større i Ap enn i andre partier. Mens det kan gå en generasjon mellom hver gang Høyre slipper til, har Ap-folk okkupert regjeringskontorene i generasjoner.Men sju år i eksil har gjort Ap-folk utålmodige. De vil ikke risikere en reprise av det siste forglemmelige mellomspill. Da poppet det opp mennesker på statsministerens kontor som knapt hadde smakt en vaffel, langt mindre bannet seg vei oppover nomineringslistene. Noen hadde mer penger på bok enn partibok. Og ikke bare bodde de i Oslo, opptil flere av dem var født der også. Ikke rart det gikk galt.

Alle regjeringer anstrenger seg for å unngå Oslo-folk, som signaliserer langt framskreden urbanisme. Oslo-politikere kan mistenkes for de fleste avvik fra den norske folkesjelen, med mindre de er fra Groruddalen og har jobbet på golvet. Det er problemet i Oslo. Når Per Olaf Lundteigen hveser at, bare vent til ulven sikler over barnevognene i Ullevål Hageby, blir Oslo-folk svar skyldig. De kan selvfølgelig fortelle om den gangen de havnet i en kryssild mellom to rivaliserende gjenger i Tollbugata, men B-gjengen er ikke like urnorske rovdyr som ulv. Dessuten er det ennå ikke noen som har foreslått å avlive B-gjengen.Men i den rødgrønne regjeringen er Trøndelag i ferd med å havne i Oslo-knipa. Fire av partienes fremste statsrådskandidater er geografisk utfordret. En av dem er Trond Giske, som risikerer å bli kvotert ut igjen. Da han skulle bli nestleder, hadde han feil kjønn, nå har han feil fødested og EU-standpunkt. Og bør egentlig en Ap-prins ha føling med Ari Behn?

Mens Ap går back to basic med en retorikk som hentet fra partiets storhetsdager, har de fleste av medlemmene for lengst dekket sine basale behov og nærmer seg toppen av Maslovs pyramide. Det er tid for selvrealisering. På Asylet og Hankø. Kokebokforfatter Gøril Wiker er med. Hun skrev om det gode liv. Jens Stoltenberg vurderer helt sikkert å bruke henne i WTO-forhandlinger.