- Asylfamilier er lette å plukke. Da får du høye utvisningstall

Venstres Trine Skei Grande frykter at politiet viser ut asylfamilier framover kriminelle asylsøkere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den norsk-palestinske familien AlZanghari bodde i Norge i nær ni år. To av barna deres er født i Namsos, og jentene skriver og snakker bedre norsk enn arabisk. Likevel ble familien sendt ut av Norge for halvannet år siden. Nå bor de under dårlige kår i en palestinske flyktningleir i Jordan.

Ingen av de syv søstrene får går på skole. I stedet frykter de nå å bli tvangsgiftet.

Kriminelle gir papirarbeid Venstre-leder Trine Skei Grande frykter at det er lettere å sende ut asylfamilier enn kriminelle asylsøkere.

- Det som bekymrer meg, er at hvis du har en forventning om å nå et tall, så er det mye lettere å gå inn på et asylmottak og hente en familie på sju, og dermed få et høyt tall, sier Venstre-lederen og fortsetter:

- Det er vanskeligere å gå langs Akerselva for å finne en som har vært her 38 ganger, og så blitt kastet ut. Jeg vet dette fra advokatene som jobber med sakene. Hastigheten hos PU (Politiets utlendingsenhet, journ.anm) er mye større når det gjelder asylfamilier enn det er på kriminelle. Det er mye mer papirarbeid på de kriminelle: Asylfamiliene er lette å plukke — og da får du også høye utvisningstall. Det bekymrer oss, sier Grande.

Irritert Grande I samarbeidsavtalen som Venstre og Kristelig Folkeparti inngikk sammen med Høyre og Fremskrittspartiet, ble det underskrevet at barnas beste skulle bli viktigere i asylsaker. Likevel har et rekorthøyt antall asylbarn blitt sendt ut av Norge det siste året. Hittil i år er 75 såkalt lengeværende asylbarn blitt tvangsutsendt. 32 av dem bare i september.

- Blir dere egentlig tatt på alvor av den blåblå regjeringen?

- Det som irriterer oss, er framdriften på å få på plass de nye endringene, i tillegg til at vi er bekymret for om de som nå blir sendt ut har blitt informert om de nye endringene. Vi får bekymringsmeldinger fra advokater på folk som er sendt ut, som passer inn i engangsløsningen, men som ikke har fått opplysninger om det, sier Grande.

Fortsetter:

- Vi må få det nye regelverket på plass i forhold til intensjonene: Ungene skal vurderes mer som enkeltindivid og tillegges større vekt.  Vi vil ha fortgang i avtalen. Den asylavtalen er en balanse der regjeringspartene har fått noe og vi har fått noe. Og nå har dem vært veldig dyktig til å implementere alt det de fikk, men det tar fryktelig lang tid med det vi fikk, sier Grande.

Fryktet allianse Frp-Høyre og Ap En av hovedgrunnene til at Venstre skrev under på den såkalte asylavtalen, var en frykt for at ingen skulle kunne temme Frp og Høyre.

- Min redsel var et Ap skulle finne Frp og Høyre hvis ikke vi passet på. For meg var det en verre løsning enn å gå gjennom det som var smertefullt for oss, nemlig å inngå en avtale med Høyre og Frp, sier Grande.

Hun er sjøl fra Namsos-området, og synes ikke at AlZanghari-familien burde ha blitt sendt ut til Norge.

UTVIST ETTER NI ÅR:  De sju søstrene og foreldrene i AlZanghari-familien bodde nær ni år i Namsos, før de ble vist ut fra Norge til Jordan sommeren 2013. Der bor de i den palestinske flyktningeleiren i Irbid, men alle lengter tilbake til Nord-Trøndelag. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
UTVIST ETTER NI ÅR: De sju søstrene og foreldrene i AlZanghari-familien bodde nær ni år i Namsos, før de ble vist ut fra Norge til Jordan sommeren 2013. Der bor de i den palestinske flyktningeleiren i Irbid, men alle lengter tilbake til Nord-Trøndelag. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Problemet er ikke at folk blir sendt til Jordan. Problemet er når folk har slått rot i Norge før de blir sendt til Jordan. Jeg vil at ungenes tilknytning og ungenes beste skal tillegges større vekt. Når folk har slått så godt rot, når ungene bare kan norsk.. da er det ikke barnefaglig forsvarlig eller forsvarlig i forhold til de ungene sine... Da må det settes en strek i forhold til hvor mye du skal straffe barn for det voksne har gjort.

- Jeg er fra Namsos og det som forundrer meg er jo den enorme ressursen som den norske staten bruker på å ødelegge folk som kunne ha vært et bra tilfang til Norge. Dette er folk som kunne ha bidratt, dette er unger som helt sikkert hadde vært fantastisk flott å ha i Namsos-skolen og i stedet så ødelegger vi dem og sender dem tilbake til et vanskelig liv, når de har slått rot og når de har blitt en del av samfunnet, sier Grande.

Les også: • Syv søstre fra Namsos fanget i Jordan
Advokaten: - Ikke lenger en asylsak

RESSURS FOR NAMSOS:  - Dette er unger som hadde vært fantastisk flott å ha i Namsos-skolen. I stedet ødelegger vi dem og sender dem tilbake til et vanskelig liv, sier Trine Skei Grande. Foto: Hans Arne Vedlog   / Dagbladet
RESSURS FOR NAMSOS: - Dette er unger som hadde vært fantastisk flott å ha i Namsos-skolen. I stedet ødelegger vi dem og sender dem tilbake til et vanskelig liv, sier Trine Skei Grande. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer