FORSKRIFTSØNSKER:
Integreringsminister Sylvi Listhaug besøker her SANA Drammen mottak. Nå frykter flere aktører at regjeringen prøver å ordne regelverket slik at de kan gjøre som de vil på asylfeltet. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
FORSKRIFTSØNSKER: Integreringsminister Sylvi Listhaug besøker her SANA Drammen mottak. Nå frykter flere aktører at regjeringen prøver å ordne regelverket slik at de kan gjøre som de vil på asylfeltet. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Asylforhandlingene: - Regjeringen prøver å føre Stortinget bak lyset

Flere aktører frykter at regjeringen skal ta seg til rette og gjøre som de vil etter at endringer i utlendingsloven er vedtatt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): På mandag avgir kommunal- og forvaltningskomiteen sin innstilling til Stortinget om asylinnstramningene. Det hersker stor uenighet i komiteen. Ifølge kilder NTB har snakket med risikerer innstrammingsforslagene nå å bli skrevet helt om av Stortinget.

Nå på tampen mener flere aktører at regjeringen prøver å skaffe seg muligheten til å snikinnføre enda strengere asylregler. Dette gjennom at de foreslår overfor Stortinget at de skal ha en vid adgang til å fastsette forskrifter på asylfeltet.

- Regjeringen prøver å føre Stortinget bak lyset ved å be om en fullmakt til å få gjøre som de vil, sier Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

Vil se nærmere på forslag For hvert innstramningsforslag i proposisjonen går Justis- og beredskapsdepartementet gjennom hva de mener er riktige innstramninger og hvilke klargjøringer som må til i den eventuelle nye utgaven av utlendingsloven.

Men på mange innstramningstiltak framgår det at de selv ønsker å regulere detaljene rundt rettighetene til asylsøkerne i forskrift.

Lovkravet for å avslå en søknad om permanent opphold på bakgrunn av innvandringsregulerende hensyn, er et av områdene departementet ønsker å regulere i forskrift. Dette forslaget vil Arbeiderpartiet se nærmere på.

- Jeg er ikke enig i en generell kritikk av at regjeringen regulerer gjennom forskrift, men på noen av forslagene ser vi behov for en nærmere presisering i selve lovbestemmelsene. Det gjelder de såkalte «force majeure»-bestemmelsene for å sikre kontroll på grensa, krav til familiegjenforening i tredjeland og selvforsørgelseskravet for å få permanent opphold. Når det gjelder forslaget i paragraf 62, så har det vært lite oppmerksomhet rundt den - så det får vi ta en nærmere kikk på før vi sender fra oss innstillingen, sier Helga Pedersen (Ap), som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen.

- Uklart - Regjeringen ber om å innføre innstramninger, men så sier de at selv ønsker å ta seg av detaljene rundt disse innstramningene og unntakene fra de strenge reglene seinere, sier Schjerven Hansen.

Fastsettelse av forskrift trenger ikke stortingsbehandling, men må ha hjemmel i lov, som videre ikke kan stride med Norges internasjonale forpliktelser.

- FØRER STORTINGET BAK LYSET: - Regjeringen ber om å innføre innstramninger, men så sier de at selv ønsker å ta seg av detaljene rundt disse innstramningene og unntakene seinere, sier Georg Schjerven Hanse i SEIF.
Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
- FØRER STORTINGET BAK LYSET: - Regjeringen ber om å innføre innstramninger, men så sier de at selv ønsker å ta seg av detaljene rundt disse innstramningene og unntakene seinere, sier Georg Schjerven Hanse i SEIF. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer

- På mange punkter er proposisjonen taus om hva som kommer i forskrift seinere, sier Schjerven, som mener regjeringen vil styre loven uten de folkevalgte i ryggen.

Før forskrift vedtas, endres eller oppheves, skal offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag og interessegrupper som forskriftene berører, gis anledning til å uttale seg.

Blankofullmakt Schjerven Hansen får støtte av jusprofessor ved UiO og forsvarer i utlendingssaker, Mads Andenæs.

- Dette kan oppfattes som et forsøk på å skaffe seg selv en blankofullmakt til å lovgi gjennom forskrift. Slik virker det ikke. Da må regjeringen komme med mer informasjon, sier Andenæs til Dagbladet.

- Regjeringens forslag i proposisjonen endrer uansett ikke på at en forskrift må holde seg innenfor loven og folkerettens krav, sier Andenæs.

Forsvarsadvokat og ekspert på utlendingsrett, Arild Humlen, mener at en vid forskriftsadgang gir grunn til berettiget bekymring.

- Det fordi utlendingsrett er et politisert rettsområde, og derfor veldig følsomt for politiske svingninger. Man kan fort miste kontrollen over lovens intensjon hvis ikke Stortinget er nøye med å gi klare rammer i lovs form. Det må framkomme klare og tydelige skranker når det gjelder regjeringens frihet til forskriftsutforming. Det hjelper ikke med gode intensjoner fra opposisjonen på Stortinget, hvis lovgivning gir vide rammer til forskrifter, sier Humlen.

Regjeringen mener vid forskriftsadgang ikke er problematisk.

- På mange rettsområder er det helt normalt at mer detaljert regulering skjer gjennom forskrift. Dette er heller ikke ukjent på utlendingsrettens område, skriver statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp), Vidar Brein-Karlsen (Frp) i en e-post til Dagbladet.

Forslagene Disse områdene ønsker departementet regulere nærmere i forskrift:

• klargjøring av kravene til bevis og risiko i saker om beskyttelse
• beviskrav om identitet
• asylsøkeres rett til innreise
• i hvilket omfang det skal være mulighet til å gi begrensede tillatelser til personer som får oppholdt etter ny § 28 a fjerde ledd
• krav om 3 års arbeid/utdanning for familiegjenforening. Her vil regjeringen fastsette unntaksbestemmelser fra de nye strengere reglene i forskrift.
• underholdskrav for flyktninger. Her vil departementet vurdere hvilke «tillempninger som er nødvendig å gjøre i underholdskravet når det nå også skal gjelde for flyktninger, i forbindelse med forskriftsarbeidet.»
• krav om faktisk opphold i Norge (hvor lenge personen har vært i Norge) og beregning oppholdstida
• kravet til selvforsørgelse

Enslige mindreårige Også når det gjelder midlertidig og begrenset oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere ønsker departementet at «Kongen gis adgang til å kunne gi nærmere bestemmelser i forskrift».

«Departementet mener dette er nødvendig og hensiktsmessig, da bestemmelsen er nye og fordi det under anvendelsen av dem kan oppstå spørsmål om det er naturlig å regulere i forskrifts form».

Ifølge kilder i Høyre NTB har snakket med, risikerer innstrammingsforslagene nå å bli skrevet helt om av Stortinget, iallfall på enkelte punkter.

Etter det NTB forstår har et alternativt flertall allerede avtegnet seg mellom samarbeidspartiene KrF og Venstre på den ene siden og Senterpartiet og Arbeiderpartiet på den andre. Enigheten omfatter kontroversielle spørsmål som familiegjenforening og enslige mindreårige asylsøkere. I tillegg er partiene enige om å avklare nærmere hvilke grupper som kan sendes til såkalt internflukt, altså til andre og tryggere områder i hjemlandet enn der de kommer fra.

Komiteen vil mandag avgi en delt innstilling om regjeringens 40 innstrammingsforslag, skriver NTB.

Det er altså ikke en bred enighet på tvers av blokkene om hvordan asylforliket fra i høst skal følges opp. Tvert imot legges det opp til at alle partier stemmer for sine primærstandpunkter når saken kommer opp for Stortinget torsdag. Et flertall vil dermed først avtegne seg når partiene stemmer subsidiært på andre forslag.

Det er planlagt at innstramningene skal behandles på Stortinget torsdag i neste uke.

Åpen høring Regjeringen mener det misvisende at vid forskriftsadgang kan sammenliknes med en blankofullmakt.

- Hovedprinsippene for regulering av innvandringen skal likevel godkjennes av Stortinget, det følger av utlendingsloven. Det er også opp til Stortinget å delegere lovgivningsmyndighet, slik at nærmere regulering kan skje gjennom forskrift. Stortinget vil da presisere nærmere hva det kan gis forskrift om. I forkant av forskriftsfastsettelsen vil det normalt ha vært en åpen høring, hvor en rekke høringsinstanser har kommet med innspill. Det vil derfor være misvisende å si at det er snakk om en blankofullmakt til departementet til å gi forskriftsbestemmelser, skriver statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp).

BLANKOFULLMAKT: - Dette kan oppfattes som et forsøk på å skaffe seg selv en blankofullmakt til å lovgi gjennom forskrift. Slik virker det ikke, sier jusprofessor Mads Andenæs. Foto: UiO
BLANKOFULLMAKT: - Dette kan oppfattes som et forsøk på å skaffe seg selv en blankofullmakt til å lovgi gjennom forskrift. Slik virker det ikke, sier jusprofessor Mads Andenæs. Foto: UiO Vis mer