Asylsøkere jobber for 50 kroner dagen

Asylsøkere i Flekkefjord maler hus, sitter barnevakt og gjør hagearbeid for 50 kroner dagen. Ledelsen ved mottaket mener at asylsøkerne ikke blir utnyttet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Asylmottaket Sana Lund utenfor Flekkefjord har formidlet arbeid til private og offentlige bedrifte, ifølge Fædrelandsvennen. Ifølge regionsavisa mangler mange av asylsøkerne arbeidstillatelse i Norge. Men asylmottaket i Lund kaller jobbformidlingen for praksisplass og mener at asylsøkerne dermed ikke trenger arbeidstillatelse.

Slipper trekk i pengestøtte

- Jeg tror ikke asylsøkerne er fornøyd med betalingen, sier daglig leder Kjell Moen til Fædrelandsvennen. Han mener likevel at 50 kroner dagen er greit fordi at månedslønna ikke overstiger 1000 kroner.

- De kan ikke tjene mer enn 1000 kroner måneden uten å bli trukket i støtten de mottar til mat og klær, sier han.

Asylmottaket på Lund er drevet av Stiftelsen Sana, som også driver et asylmottak i Kvinesdal. Asylsøkerne i Kvinesdal gjør samme type jobber som beboerne på mottaket i Lund, men i stedet for 50 kroner dagen mottar de gaver som takk for arbeidsinnsatsen. Daglig leder for mottaket, Sigmund Barøy, sier til Fædrelandsvennen at de ikke kaller småjobbingen for arbeid.

- Asylsøkerne jobber sammen med nordmenn for å få språktrening. Vi kaller det ikke arbeid, og de skal ikke motta lønn, sier han til avisa.

Ifølge mottakene er arbeidet ment som arbeidstrening, slik at asylsøkerne kommer i kontakt med lokalbefolkningen og kan lære språk og få arbeidsreferanser.

- Lediggang er passifiserende

Generalsekretær Morten Tjessem i NOAS er skeptisk til virksomheten.

- Det er et dilemma. Det er positivt at folk har noe å gjøre, men det kan bli satt spørsmålstegn ved om de blir utnyttet, sier han.

Asylsøkere i Norge må vente i et halvt år før de kan søke arbeidstillatelse.

- Lediggang virker veldig passifiserende. Hvis asylsøkere er for lenge i en klientsituasjon, kan det føre til at de blir der. Det kan være greit at beboerne deltar i dugnader eller andre ting i lokalmiljøet, men hvis jobben er betalt, så er det jo ikke dugnad. Da bør innsatsen lønnes på vanlig måte, sier Tjessem.