Asylsøkerne kan koste 40-50 milliarder de neste fem årene

Statsminister Erna Solberg orienterte Stortinget i dag. Knut Arild Hareide advarer mot å bruke bistandsmidler til fattige for å håndtere flyktningstrømmen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det er estimert at det vil komme 23 000 asylsøkere i år, og 33 000 asylsøker i 2016. Dette innebærer store kostnader. Det er allerede nå varslet at flere tall må oppjusteres. Vi vil få ekstrautgifter på flere milliarder i 2016. Skulle 40-50 000 asylsøkere få opphold, vil utgiftene bli 40-50 milliarder de neste fem årene, sier Erna Solberg, og legger til:

- Bosettingsabreid kommer til å bli svært krevende framover. Integreringen blir helt sentral for å håndtere denne situasjonen. De må komme raskt ut i arbeid, og da må de få muligheten til å lære norsk raskt.

Hun presenterte også ferske tall for Stortinget.

- Den kraftige økningen av asylsøkere i Europa, har også ført til en økning av asylsøkere til Norge. I september kom 4900 asylsøkere. Det er en særlig stor økning av asylsøkere fra Syria. Nærmere 1100 asylsøkere har kommet inn via Finnmark. De fleste som har fått opphold er fra Syria, Afghanistan og Eritrea, sier Erna Solberg.

Hareide advarer Solberg Solberg sier at flyktningstrømmen får konsekvenser for statsbudsjettene framover.

- Norge må våre foreberedt på å bruke mer på humanitær bistand, og tenke langsiktig. Vi må bruke mer av bistandsmidlene på migrasjonsutfordringene. Det historisk høye antallet asylsøkere som er kommet til Europa den siste tiden, setter på prøve vår evne til å ta dem i mot. Tysklands siste prognose ligger på 800.000 flyktninger, men også det kan bli justert opp, sier Erna Solberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KrF-leder Knut Arild Hareide kritiserte Solbergs signaler på at Norge skal bruke bistandsmidler øremerket fattige land til å håndtere migrasjonen.

- Det er et krevende perspektiv statsministeren trekker fram. Når det gjeler Syria, så unnlot vi lenge å handle, vi unnlot å bistå. Det er viktig at vi ikke gjør den feilen igjen. Vi må fortsette med fattigdomsforkjempelse. Må man bruke bistandsmidler for å motvirke migrasjon? Nei, vi må bruke bistandsmidler til å motvirke krig, fattigdom og konflikt.

Også Rasmus Hansson, stortingsrepresentant og talsperson for MDG, undersktreket at håndteringen av flyktingstrømmen ikke må gå på bekostning av øvrig bistand til fattige land.

Venstre-leder Trine Skei Grande advarte mot å la asylsøkere bli sittende for lenge i mottak, mens SV-leder Audun Lysbakken minnet om uenighetene som har vært i Stortinget det siste året, når det gjelder både båtflyktninger, relokalisering og Syria-avtalen.

- Regjeringen har ikke forholdt seg til problemene før de har blitt presset til å gjøre det, sier Audun Lysbakken.

- Ikke forbigående Ap-leder Jonas Gahr Støre støttet Solbergs redegjørelse, ønsket henne lykke til med arbeidet, og oppfordret til et nært nordisk samarbeid.

- 60 millioner menensker på flukt tegner et bilde av at dette ikke er et fobigående problem. Illustrerer at det som er langt unna, kan bli veldig nært, sier han til Stortinget.

Statsministeren forklarte i sin redegjørelse at det pressete mottakssystemet i Norge, kan måtte gjennomføre endringer. Flyktningene må forberede seg på en enklere standard. Solberg beskriver det som nøkternt men verdig.

- Kapasiteten i asylmottak er svært presset, særlig i transittmottak. Derfor opprettes det midlertidige mottak. Det er krevende både for de nye mottakene, og for kommunene, å håndtere dette. Vi setter stor pris på det gode samarbeidet mellom stat og kommune, sier Solberg, og legger til:

- Vi har sett i andre land at det har vært nødvendig å endre standard på mottakene. I Sverige har de opprettet teltleire, vi vil også vurdere enklere løsninger. Vi må gå kritisk gjennom mottaksapparatet. Det skal være tilstrekkelig, og verdig, men ikke så gode ordninger at flere velger Norge.

- Lengre saksbehandling Hun forbereder Norge på at vi går en krevende framtid i møte.

- Bosettingsabreid kommer til å bli svært krevende framover. Integreringen blir helt sentral for å håndtere denne situasjonen. De må komme raskt ut i arbeid, og da må de få muligheten til å lære norsk raskt. Tilstrømmingen vil bli krevende for både kommune, stat, politi og hele Norge. Det kan bli lengre saksbehandlingstid. Det kan få store konsekvenser for viktige samfunnsområder. Det vil ikke skje smertefritt, og vi må foreta prioriteringer og gjøre valg. Dette kan bli en vedvarende utfordring, sier Solberg.

Solberg understreket at PST ikke ser en umiddelbar trussel for at terrororganisasjoner utnytter situasjonen.

- Politiet har fått beskjed om å øke kontrollen på hvem som reiser inn i landet, det er viktig for nasjonens sikkerhet. Det vurderes i dag som lite sannsynlig at det norske asylinstituttet utnyttes av IS eller andre terrororgansisasjoner.

Hun oppfordrer nordmenn til å fortsette og bidra.

- Vi kommer til å trenge mye frivillig framover også. Hovedansvar vil alltid ligge hos myndigheter, men det er stort rom for frivillig innsats.

Strengere kontroll - Med den tilstrømningen av flyktninger vi nå ser, er det viktig for Norge at kontrollen i Schengens yttergrenser gjenopprettes. Uten disse mekanismene, vil vi se at land skyver problemene mellom seg, sier Erna Solberg, og legger til:

- Retur er et viktig tiltak for å verne om asylsinstiuttet.

I november samles Europas ledere i Malta for en konferanse om forpliktende samarbeid om utfordringene Europa møter når det gjelder migrasjon. Der skal jeg delta, sier Erna Solberg.

- Vi står overfor en krevende situasjon, og i år har konsekvensene nådd Europa i større grad enn tidligere, sier Erna Solberg

Solberg understreker viktihgeten av å skille mellom syriske flyktninger og andre imigranter. Hun trekker fram flyktninger fra Balkan som eksempel på flyktninger som ikke har behov for beskyttelse, men som er ute etter et bedre liv.

- I tillegg til Syria er det en rekke andre land som herjes av konflikter. Vi finner flere av verdens fattigste land blant disse, blant annet i Nord-Afrika. Smuglernettverk tjener store penger på smugling av mennesker og våpen, sier Solberg.

På kort sikt sier Solberg at vi må yte humanitær bistand, men på lang sikt må vi gjøre en innsats for fred og forsoning, og sikre et godt rammeverk for demokrati, presiserer hun.

Vurderer å redusere kvalitet Erna Solberg varslet i går en rekke tiltak for å håndtere flyktningkrisen.

I et intervju med Dagens Næringsliv åpner Solberg blant annet for lavere standard på flyktningmottakene for å redusere kostnader. Hun varsler også flere kutt i velferdsytelser til de som kommer til Norge på familiegjenforening.

- Fortsetter det å komme like mange som nå, må vi se enda nøyere på dette. Vi har hatt teltleire før, vi må vurdere bygg som i dag ikke fyller kravene. Fordi det viktigste er å gi flyktningene tak over hodet, sier Solberg til Dagens Næringsliv.

På forsiden av DNs papirutgave i dag har de slått opp at Solberg åpner for teltleire. Statssekretær Sigbjørn Aanes ved Statsministerens kontor påpeker imidlertid overfor Dagbladet at dette er avisas egen tolkning.

20 000 asylsøkere UDI anslår at det totalt vil komme rundt 20 000 asylsøkere til Norge i år. Til neste år er det ventet rundt 30 000 asylsøkere, men anslagene er usikre.

KrF-leder Knut Arild Hareide sa til Dagbladet i går kveld at de mener det mest naturlige er å vente med ett eller to satsingsområder på statsbudsjettet og i tillegg se hva det er mulig å hente inn på skatte- og avgiftssiden.

- Oljepengebruken er ganske stor allerede. Jeg forstår at det er en ufordring med kostnadsøkninger, og vi skal se på hvordan vi skal løse det, men det er ikke sånn at vi bare kan bruke mer oljepenger. Vi ser også på tiltak som ikke bare er populære, sa han.