At de gidder

Damelandslaget er i finalen, Hegnar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DÅRLIG FOTBALL er dårlig fotball, skriver redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen. Så er det på\'an igjen. Selve sommertegnet er som kjent når Hegnar dypper pennen i urinprøven og forklarer leserne hvor elendig kvinnefotballen er. I år viser Hegnar til livet i finanspressen der reglene går sånn: først inntekt, så lønn og bonus. Innsikten er beregnet på damelandslaget, som visstnok har begynt å bable om likelønn. Men fordi damene spiller så usannsynlig mye dårligere fotball enn herrene, kan de bare glemme det. «Det gjelder også om damene skulle snuble seg til et EM.» Skriver Hegnar.

SELV ETTER damelandslagets strålende kamp mot Sverige torsdag kjenner jeg ikke navnene på mer enn et par av spillerne. Damefotball er et fenomen som dukker opp i mediene sånn litt uten forvarsel. Plutselig er det liksom EM eller VM i fotball for damer. Og så må vi gjennom alle rundene der sånne som Hegnar og Anne Holt tar plassen og tyter om hvor dårlig damefotball er. Enten jentene vinner eller taper, like forbanna surt er det å se hvor hjelpeløst spillet utvikler seg flere hundre kvalitetsmil unna herrefotballen, ifølge de gretneste.

I ÅR gjelder anklagen de «politisk korrekte». Og Hegnar vil ikke være politisk korrekt. Han vil heller le ukorrekt av damene som kløner fram og tilbake på banen. Politisk korrekt-redaktør Cathrine Sandnes i Dagsavisen har nemlig notert seg at sportsjournalistene har begynt å dekke damefotball, noe hun tror kan få konsekvenser for nivået på spillet. Sandnes avstår fra å drite ut damene. Hun legger i stedet godviljen til og vurderer dem på egne premisser, en variant av saklighet vår mann i finanspressen kaller «politisk korrekt». Jeg mistenker denne typen korrekthet for å være den samme vi trolig også finner hos mennesker som stiller seg nølende til dødsstraff og Ku-Klux-Klan, så er det sagt.

POLITISK UKORREKT journalistikk må følgelig være å si at damefotball er dårlig fotball. I kontrast til den pressen som jukser og bedrar når den later som det er kvalitet på damefotballen, «mens vi alle ser det motsatte», som det heter i Finansavisen. Ergo er Hegnar en modig og politisk ukorrekt skribent. Bullshit. Selv jeg kan se at damene spiller annerledes enn gutta. Ingen jeg kjenner sier at damefotball er like hurtig, kraftfull, teknisk god og rå som herrefotball. Poenget er at alle sier det, Hegnar. Eller for å si det sånn: Inntil torsdagskampen mellom Norge og Sverige var «heia damefotball» det mest politisk ukorrekte du kunne si. Jeg tror det holder stikk fortsatt. Gå inn i livets store herregarderobe og rop «jeg digger damefotball» - og føl hvor sterk den er som står aleine.

BARE FORELDRE til døtre som skal være med i Norway Cup, heier på jenter som om de var gutter. Foreldre er svake sånn. I stedet for å si at jentene spiller som kalvbeinte høns, hvis de gjør det, står stolte foreldre og brøler kom igjen, jenta mi. Og alle som har sett en skranglete 12-åring med musefletter kaste seg i armene på resten av laget etter en scoring, vet at akkurat nå befinner vi oss så velsignet langt fra det virkelige livet i finanspressen at heldigvis skal det gå minst en sesong før Hegnar får sjansen til å le av henne. For der har Hegnar rett. Det er utrolig hvordan en real dose hånlatter i pressen kan ta motet fra den ivrigste. Og lede henne dit hun hører hjemme, til rytmisk sportsgymnastikk, ballettskolen eller sandvolleyball, hvis du skjønner hva jeg mener.

HVIS IKKE skal jeg minne om hvordan latteren traff langrennsjentene da Hegnar og jeg var små på 50-tallet. Jeg vet at yngre mennesker i dag ikke aner hvor klossete langrennsdamene var den gang. Hvor tunge de var i rumpa, hvor sakte de gikk og hvor ukvinnelige de var. Det sto i avisa og ble sagt i radio. Den gang var herrelangrenn så mye bedre at ingen kunne forestille seg at store navn i skihistorien skulle bli Bente Skari, Liv Grete Skjelbreid Poirée og Marit Bjørgen. I dag er det selvfølgelig som snus og handler om å satse like mye på begge kjønn. Dessuten handler det om at damefotball ikke er, og kanskje aldri skal bli, like rå som herrefotball. Jeg mener det er en fordel å slippe all gjørmebrytingen, spyttingen og albuer bevisst plassert i øyet på motstanderen. Det gir oss muligheten til å se flyten i spillet tydeligere, slik det kanskje var før spillerne ble så mye større enn spillet.I Klassekampen mener spaltist Arild Rønsen at damefotball er like meningsløst som curling. Morsommere kan det vel ikke sies der i gården. Men at Hegnar unnlater å kalle damefotball for puppefotball denne gang, bør påtales. Sommeren er her likevel.