Atferdspsykologene, skolens nye maktelite?

Skolen må ikke underlegges det psykiatriske og atferdspsykologiske univers.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I det stille og med liten offentlig debatt har atferdstrening vokst fram som en hovedoppgave for norske skoler. Formålet er å skape ro for å få bedre opplæring, ofte benyttes medisinering av elevene.. Dette åpner for en atferdspsykologisk ekspertise som betydelig maktfaktor i skolen. Hva blir konsekvensene av en slik utvikling for skolen og for den enkelte elev? 

HØSTEN 2006 arbeidet kunnskapsministeren helhjertet for innføring av atferdstreningsprogrammet PALS for å få ro i skolen. Oppfølgingen kom nå i 2007 i form av en nasjonal kartleggingsundersøkelse av elevenes psykiske atferd.

2100 lærere har fått utdelt et vurderingsskjema med opptil 100 punkter hvor de blant annet vurderer om like mange elever dagdrømmer, har tvangshandlinger, skader seg eller har prøvd på selvmord, er nervøse og overfølsomme, virker for opptatt av sex, har underlige ideer eller er mistenksomme.

Hensikten ble gitt av en av forskerne til VG 10. august: Å få en bedre norm til vurdering av norske elevers atferd ved å undersøke et nasjonalt tverrsnitt. En del av undersøkelsen er en diagnostisk test på ADHD, noe verken lærerne eller foreldrene er informert om.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer