Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Atlanterhavet vokser

Bare hvis NATO er politisk villig og militært i stand til å handle «utenfor Europa», er alliansen av fortsatt interesse for USA.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

President George Bush

valgte Kraków i Polen framfor Oslo i Norge til sin mellomlanding i Europa. Det valget har spinmeisterne (PR-folkene) i Det hvite hus all ære av. George og Laura vandrende i Auschwitz og Birkenau som innledning til en oppfordring om å stå sammen i kampen mot Det onde, kommuniserer budskapet mye mer effektivt enn noe Kjell Magne Bondevik kunne ha stilt opp med.

Det eføydekkete Wavel-slottet ga presidenten en kjærkommen referanse til den unge teologistudenten Karol Wojtyla, som så hakekorset vaie over slottets tårn før han ble sendt på tvangsarbeid av nazistene. Wojtyla ble til pave Johannes Paul II og bidro kanskje avgjørende til at Sovjet-imperiet smuldret opp innenfra.

Paven

dro også til Kraków-området på sitt andre besøk til Polen i 1982. Der samlet han halvannen million mennesker ved murene rundt klosteret Jasna Gora, som ligger like ved Kraków, der ikonet Den svarte Madonna er selve symbolet på polakkenes katolske tro, frihetstrang og nasjonalfølelse. Etter 40 dagers beleiring trakk de uovervinnelige svenskene seg tilbake uten å erobre klostret i 1655. Et mirakel som ble tilskrevet ikonet. Amerikanske katolikker i sin alminnelighet, og alle av polsk herkomst, forstår symbolikken når presidenten taler i disse omgivelsene. Det gjør også amerikanske jøder. Og det gjør ingenting at begge grupper er svært viktige for utfallet av presidentvalget i 2004.

Tilsynelatende

appellerte president Bush til enhet og samhold i et sterkt, framtidig NATO som USA vil fortsette å legge stor vekt på. Men det må skje på USAs betingelser, og de er nye siden terrorangrepene den 11. september 2001, som Bush sa var like avgjørende som Japans angrep på Pearl Harbor i 1941. Bare hvis NATO er politisk villig og militært i stand til å handle «utenfor Europa», er alliansen av fortsatt interesse for USA.

Nylig

besøkte to amerikanske toppakademikere Oslo. Både tidligere statssekretær i Pentagon under Bill Clinton, professor John Hamre, og professor John Ikenberry ved Georgetown University mener at Bush-regjeringen i Washington ikke har bestemt seg for om USA har bruk for NATO. Hamre talte i Oslo Militære Samfund til Den norske Atlanterhavskomiteens solide samling av nåværende og pensjonert, diplomatisk og militær NATO-erfaring. Han sa at Europa må bestemme seg for om landene vil være USAs partnere når alle truslene mot USAs sikkerhetsinteresser i dag befinner seg utenfor Europa. Professor Ikenberry sa i sitt foredrag i Gamle Logen noen dager seinere at Bush-regjeringen framtrer som en hegemon med imperialistiske trekk, mens Ikenberry selv argumenterte for at USA i stedet burde legge om til å bli en hegemon med liberale trekk.

Det gamle NATO

som vi var blitt så vant til, eksisterer ikke lenger, sa professor Hamre, mens professor Ikenberry finner mye som tyder på at USA nå beveger seg bort fra et regelbasert internasjonalt system bygd rundt store traktater og internasjonale avtaler. Som NATO er et eksempel på.

Det er et paradoks, men USA er selv en regelstyrt, avtale- og traktatfestet sammenslutning. I Europa er EU et slikt historisk prosjekt, så å si bygd opp paragraf for paragraf i en prosess som i dag er inne i en ny, aktiv utvidelsesperiode. Prosessen bygger på mange av de prinsippene som president Bush og hans ideologer vil henvise til historiens skraphaug og erstatte med et Pax Americana som holdes sammen av USAs militære makt.

EU satser

i stedet på sivil konfliktløsning i politiske organer og internasjonale domstoler. Unionens militære styrker skal samordnes og settes i stand til å utføre fredsbevarende operasjoner uten å ha regimeskifter som mål og oppdrag.

Økonomisk og på andre sivile områder er EU allerede en konkurrent til USA, men altså som en «annerledes supermakt», slik forskerne Pernille Rieker og Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt skriver i ei fersk bok.

Presidenten

og hans europeiske kritikere unngikk å møtes hos Vladimir Putin i St. Petersburg. Under G8-møtet i Evian vil de stå sammen på gruppe-bildet, men politikken viser at Atlanterhavet «vokser». Årsaken er ikke uenigheten om invasjonen i Irak. Den er et symptom på en langvarig utvikling som kom til syne og skjøt ny fart etter den 11. september 2001.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media