Atlantisk splid

USAs anseelse i Europa er nærmest i fritt fall. Og nå lover president Bush til og med å etterleve folkeretten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Under toppmøtet mellom EU og USA i Wien denne uka lovte USA å «til fulle» etterleve folkeretten, menneskerettighetene og landets internasjonale forpliktelser. President George W. Bush måtte på pressekonferansen etterpå opplyse at han forstår at USA og Europa har hatt ulike syn på krigen i Irak. Begge deler er så opplagt at det er absurd å måtte si det. Og begge deler viser den store kløfta som har oppstått mellom USA og Europa i kjølvannet av krigen i Irak. Atlanterhavet som tidligere har bundet dem sammen, skiller nå de to allierte.Riktignok ser toppmøtet i Wien ut til å være et vendepunkt, og europeiske ledere snakker til de sovner om de nye, gode forbindelsene til USA. De har lagt det vonde bak seg. Gjort er gjort. Men så lett blir det ikke å rette opp USAs omdømme i det som forsvarsministeren til Bush, Donald Rumsfeld, foraktelig kalte «Gamle Europa».

BUSH OG HANS RÅDGIVERE fikk to meningsmålinger om europeernes holdning til USA før de kom til Wien. Den ene, fra instituttet Harris, viste at 36 prosent av europeerne regner USA som den største trusselen mot fred og ro i verden, mens bare 30 prosent frykter Iran mest. Den andre, fra Pew Center, viser det samme. Bortsett fra i Tyskland, mener velgerne at USA er en større trussel mot verdensfreden enn Iran. Bare i Storbritannia finnes det et flertall som har et fordelaktig inntrykk av USA. I Spania ser bare 23 prosent positivt på USA, ned fra 41 prosent i 2005. «USAs omdømme i fritt fall», skriver avisa El País. Måten USA fører «krigen mot terror» på er det som europeerne klarest avviser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

JA, SÅ DYR BLE IRAK-KRIGEN, Guantánamo og hemmelige fly med fanger for USAs omdømme blant sine allierte europeere. USAs alenegang, overkjøring av FN og egenhendige «omskriving» av folkeretten har undergravd tilliten også blant landets trofaste politiske allierte på den europeiske høyresida, mens de vanlige USA-kritikerne på venstresida har fylt opp sine ideologiske våpenlagre.Spanias tidligere statsminister, José Maria Aznar, som i hvert fall i Europa ikke kan anklages for å ikke være konservativ nok, hadde et poeng da han sa rett ut til Bush at han måtte slutte å sende Rumsfeld og visepresident Dick Cheney til Europa fordi det bare skapte vansker for USAs venner. Aznar gjentok det til og med i et intervju.

NÅR POLITIKKEN ER GAL, ifølge europeerne, så blir det jo ikke så mye bedre når ambassadørene er reine amatører i diplomati. Rumsfeld og Cheney har ikke akkurat høstet stormende jubel i Europa, men de er nå politikere. I et leserinnlegg med overskrifta «Amerikas amatørambassadører» i International Herald Tribune, skriver oberstløytnant Thomas J. Raleigh, som har vært militær attaché og sett ambassadører på nært hold, at 27 av de 49 ambassadørene Bush har utnevnt er personer som samlet inn minst 100 000 dollar i hans valgkamp. «Bare tre av disse 27 pengeinnsamlerne ser ut til å være kvalifiserte til å tjene som ambassadører», skriver han.Med den slags ambassadører, kan det være mulig at Bush først nå oppdaget kløfta mellom USA og Europa.