Atom-vennene Norge og Israel

Mossad-agenten Dan Ærbels vitneprov kunne blitt svært pinlig for norske myndigheter hvis de var blitt lagt fram i retten under Lillehammer-saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norsk tungtvann ble brukt til å produsere israelske atomvåpen ved Dimona-reaktoren. Bare noen måneder etter drapet av Ahmed Bouchiki på Lillehammer innkalte daværende statsminister Golda Meir og forsvarsminister Moshe Dayan ekspertene fra Dimona-reaktoren for å redegjøre for atomvåpenprogrammet.

Ekspertene ble ledet av kjernefysikeren Shalheveth Freier. Han redegjorde for hva Israel disponerte av atomvåpen og hvilke arabiske mål de kunne ødelegge. Freier var den som i 1959 avsluttet forhandlingene med Norge om å kjøpe 20 tonn tungtvann til framstilling av bombematerialet plutonium.

Hemmelig inspeksjon

I 1959 var det bare Norge og USA som kunne levere slike mengder tungtvann, og USA nektet å selge til Israel.

I 1961 ba USA Norge om å inspisere det norske tungtvannpartiet. Norge var nemlig det eneste land som i kraft av en hemmelig inspeksjonsavtale kunne finne ut hva som skjedde i Dimona.

Høyesterettsadvokat Jens Christian Hauge foretok en inspeksjon av det lagrede tungtvannet under et privat besøk i Israel. Han var gjest hos lederen for det israelske bombeprogrammet, David Bergmann.

Bergmann var vitenskapelig rådgiver for forsvarsdepartementet og leder for departementets forskning og planlegging.

«Fredelige formål

Da Hauge kom tilbake til Norge rapporterte han til Utenriksdepartementet at Israel bare hadde til hensikt å bruke tungtvannet fra Norge til fredelige formål.

Da Mordechai Vanunu avslørte det israelske atomprogrammet i 1986 førte det også til press mot den norske regjeringen.

Ulike regjeringer ba Israel om å redegjøre for bruken av vannet, men noen troverdig forklaring kom aldri. På tross av at Norge ifølge salgskontrakten hadde rett til å inspisere «den fredelige bruken av vannet» nektet Israel inspeksjon.

Et norsk forslag om å la Det internasjonale atomenergibyrå inspisere Dimona-anlegget ble også avvist. For å få saken ut av verden før det ble mer snakk om atomvåpenproduksjonen gikk Israel med på å selge halvparten av tungtvannet tilbake til Norge.

Tungtvannet er ikke det eneste bidraget Norge har gitt i våpensammenheng til Israel. Etter det syrisk-egyptiske overraskelsesabgrepet mot Israel i 1973 bidro norske militære rådgivere med verdifulle opplysninger om sovjetisk våpenteknologi. Rådgivningen fortsatte utover 1970-tallet. Agenten Dan Ærbel kan ha hatt kjennskap til også andre sider av norsk-israelsk militært og etterretnings samarbeide som norske myndigheter ikke ønsket kjent.