HEDRET: Han kunne ikke si noe om vurderingen sin da det skjedde, men Stanislav Petrov har blitt hedret av FN i ettertid. Foto: Ap/ NTB Scanpix.
HEDRET: Han kunne ikke si noe om vurderingen sin da det skjedde, men Stanislav Petrov har blitt hedret av FN i ettertid. Foto: Ap/ NTB Scanpix.Vis mer

Atomkatastrofene som ble avverget i siste liten

21 år etter Cuba-krisen kunne verden gått under, hadde det ikke vært for én mann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Har du allerede abonnement?   Logg inn

Det er 1983. Oberstløytnant Stanislav Petrov har vakt i en bunker utenfor Moskva. Bunkeren huser kontrollsenteret til Oko, Sovjetunionens varslingssystem som med satelitter i bane over jorden overvåker om amerikanerne avfyrer missiler.

Litt etter midnatt 26. september går alarmen. Systemet viser én missil, og litt senere fire andre. Rutinene sier at Petrov skal varsle sine overordnede, for å gi Sovjetunionen tid til å skyte tilbake.

Spenningen mellom vest og øst er høy, og gjennom hele den kalde krigen har verden visst at hvis den ene parten angriper, vil den andre svare.

Hedret av FN

Hvis lederne i Moskva får beskjed om at et angrep er på vei nå, kommer de sannsynligvis til å fyre av missilene før det er for sent.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn