Atomkraft?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De første åra etter den fatale ulykken ved atomkraftverket i Tsjernobyl var det utenkelig for de fleste statsledere å snakke varmt om kjernekraftens muligheter. «Atomkraft? Nei takk!» lød parolen, og en stor del av den bekymrede offentligheten stilte seg bak. Kjernekraft ble selve symbolet på menneskets overmot.

20 år etter Tsjernobyl er tonen en ganske annen. Markeringen av ulykken faller sammen med et verdensomspennende oppsving for kjernekraften. 27 nye kjernekraftverk er under utbygging i verden i dag, mens flere titalls nye er under planlegging, mange av dem i India og Kina. Finland skal etter planen ha ferdigstilt et nytt anlegg i 2009, mens svenskene har lagt planene om atomnedttrapping i skuffen. Selv i Norge begynner kjernekraftforkjemperne å røre på seg, seinest representert ved Bergen Energi som har søkt om å få etablere et kjernekraftverk i Midt-Norge for å bøte på kraftmangelen.

Den britiske miljølegenden James Lovelock, mannen bak begrepet «Gaia», er blant klodens ivrigste kjernekraftforkjempere. I boka The Revenge of Gaia , som kommer ut på norsk seinere i år, argumenterer Lovelock for at trusselen fra drivhuseffekten gjør at det ikke finnes noen alternativer til å satse massivt på atomkraft nå. Lovelock kaller redselen for atomulykker for «irrasjonell» sammenliknet med den helt konkrete trusselen global oppvarming utgjør. Det finnes utvilsomt gode grunner til å lytte til Lovelock og hans likesinnede. Det finnes også meget gode grunner til å la det være: Hvordan skal vi håndtere det radioaktive avfallet? Hvordan skal vi sikre oss mot at kjernekraftverkene blir terrormål? Hvorfor skal vi bruke store summer på å utvikle kjernekraftverk, når vi kan bruke ressursene til forskning på ufarlige, fornybare energikilder?

Statsminister Stoltenberg har allerede avslått søknaden fra Bergen Energi om kjernekraft i Norge, i gårsdagens spørretime i Stortinget. Det tror vi er fornuftig, uten at vi føler oss skråsikre på at ikke klimaet for denne typen søknader er et annet om noen år.