Atomskjelvet

Jordskjelvet i Kina fikk mange etterskjelv. Et av dem kan ramme atomindustrien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Skjelvet i Kina var rekordstort. Slike naturkatastrofer kan også ramme atomkraftverk. Et jordskjelv i Japan i fjor sommer førte til at et kraftverk måtte stenges. Men når naturen demonstrerer sine krefter på denne måten, settes også søkelyset på det berget av atomsøppel kraftverkene allerede har produsert og vil produsere mer av i framtida.

Kina-skjelvet skjer i ei tid da mange land i verden, inkludert Kina, har bestemt seg for en nysatsing på atomkraft – blant annet på grunn av den varslede klimakrisen. Det er allerede om lag 440 atomkraftverk i drift i mange land, og mange nye er under bygging. Og alle land har en ting felles: Ingen har permanente lagre for det livsfarlige atomavfallet.

Det er 22 år siden atomkatastrofen i Tsjernobyl skjedde. Atomkraftverkene som bygges i dag har en helt annen sikkerhet enn det som gikk i lufta den gang. Men atomavfallet er ikke blitt mindre farlige. Og vi snakker om radioaktivt avfall som er farlig for mennesker i tusenvis av år framover. Det som svært ofte benevnes som verdens farligste avfall.

Det internasjonale energibyrået, IAEA, er svært klar over at naturkatastrofer og kjernekraftverk ikke er en god kombinasjon, og det arrangerer stadig nye konferanser for å drøfte temaet. Når det gjelder avfallet og sikker lagring, har trolig Sverige og Finland kommet lengst.

Allerede neste år skal den svenske atomkraftindustrien legge fram et forslag om hvor i Sverige det første sluttlageret, den endelige plassen for avfallet, skal ligge, skriver Dagens Næringsliv. Den svenske metoden, som svært mange andre land er interessert i, består i å lagre det livsfarlige avfallet 400-700 meter ned i solid berggrunn. Avfallet pakkes i kapsler av kobber. Svenskene har brukt milliarder av kroner for å forske seg fram til denne metoden, og industrien hevder nå at i slike lagre kan avfallet lagres trygt i ikke mindre enn 100 000 år. Dette betyr, sier svenskene selv, at den endelige løsningen på avfallsproblemet nå kan være funnet. Avfallet vil ligge trygt i slike lagre, beskyttet både mot jordskjelv, kriger og nye istider, hevdes det.

Mot mennesket også? I alle moderne samfunn i dag, i Norge også, er vedlikehold av offentlig eiendom et politisk problem. Det må skippertak til, meget dyre og omfattende, for å holde forfallet på avstand. Det er vanskelig å spå noe om hvordan verden vil se ut om hundre år. Ifølge miljøorganisasjonen Bellona er kraftverk og lagringsplasser bare trygge om samfunnet rundt dem er stabile og vel fungerende. Men det å hevde at verden vil utvikle seg slik, og forbli slik i tusener av år, er en meningsløshet. Derfor, mener Bellona, er satsing på atomkraft, det samme som å svinge inn i en blindgate.

Rekordskjelvet i Kina kan ha satt debatten om atomkraftens framtid på dagsorden nok en gang. Slike kraftverk står i dag for under 10 prosent av verdens behov for energi. Ny teknologi kan gjøre dem både mer effektive og billigere i drift. Likevel er det vanskelig å se for seg at atomkraften vil bli den viktigste energikilden i framtida. Den finner drivstoffet sitt hovedsakelig i naturen, og der er det andre ting som er mer tilgjengelig, som sol, vind og bølger.