Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Atomtrussel i lofottorskens rike

Når mannskapet fra ulykkesubåten «Kursk» er hentet opp, starter en like vanskelig og dramatisk operasjon: Reaktorene må sikres. «Kursk» gikk til bunns midt i matfatet for norske fiskerier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De to reaktorene om bord på «Kursk» ble - etter det som er kjent - slått av da det gigantiske fartøyet deiset mot sjøbunnen tidlig lørdag morgen. Men det betyr ikke at faren er over, advarer Bellonas eksperter. De til sammen 400 brenselsstavene av høyt anriket uran fortsetter å produsere varme og er avhengige av konstant nedkjøling.

OPPHETING av reaktorene er ekspertenes skrekkscenario. Det kan føre til nedsmelting og store utslipp av radioaktivt materiale i oppvekstområdet til den norsk-arktiske torskebestanden. Det er denne fisken som hver vinter svømmer ned til Lofoten for å gyte.

- Bare det at det nå er en mulig kilde til radioaktiv forurensing midt i dette viktige området for norske fiskerier, er ille, sier Ole Harbitz, direktør i Statens strålevern.

Til sammen seks sovjetiske ubåter har sunket de siste 40 årene, men de fleste ligger så dypt at det ikke utgjør noen fare for livet i havet.

Russerne har også dumpet utrangerte atomreaktorer i Karahavet øst for Novaja Zemlja. Her ligger 16 reaktorer, hvorav seks fortsatt har brenselsstavene på plass. De representerer en svært liten miljøtrussel fordi de ligger dypt, og fordi det ikke er viktige fiskeressurser i området.

«Kursk» ligger på bare 108 meters dyp i ett av verdens rikeste fiskefarvann.

Det andre scenariet, om enn ikke så skremmende som det første, er utslipp av radioaktivt kjølevann som følge av ødelagte rør rundt reaktorene. Er det store hull i skroget etter de to rapporterte eksplosjonene da «Kursk» gikk til bunns, kan dette vannet komme ut i havet.

Havstrømmene i Barentshavet går mot norskekysten. Et utslipp fra «Kursk» vil bli fraktet med strømmen mot kysten av Finnmark.

Ingen av ekspertene Dagbladet har snakket med, tør på det nåværende tidspunkt å utelukke noen av skrekkscenariene. Hvordan tilstanden egentlig er, får man ikke svar på før fartøyet er skikkelig undersøkt.

FAREN FOR at reaktorene skal starte av seg selv eller overopphetes, er avhengig av hvor lenge de var i drift før ulykken skjedde. Temperaturen inne i reaktoren er høyere om ubåten har vært på tokt over lengre tid. Meldingene nå tyder på at «Kursk» bare hadde vært til sjøs noen dager før ulykken inntraff.

Høy temperatur gjør det vanskeligere å kjøle ned reaktoren. Dette øker faren for at den skal starte av seg selv, eller smelte ned.

- En trenger ikke være ekspert for å si at en reaktor som durer og går for seg selv nede på havbunnen, er en enorm fare, sier Thomas Nilsen i Bellona. Han er en av Norges fremste eksperter på den russiske atomdrevne marineflåten.

Det har tidligere vært flere reaktornedsmeltinger og alvorlige ulykker med reaktorene om bord på fartøy i den tidligere sovjetiske, nå russiske, marinen.

- Vi har eksempler på ubåter som ble satt ut av drift for 15 år siden, men som fortsatt er avhengige av kjølesystemer for å unngå oppheting av reaktorene, forteller Nilsen.

Det andre avgjørende momentet er om kjølesystemene for reaktoren virker. Under normal drift sprøytes kjølevannet gjennom reaktoren ved hjelp av elektrisiteten som produseres. Ved grunnstøting og andre uhell slår enten mannskapet av reaktoren, eller så slår den seg selv av. Da er kjølevannet avhengig av batterikraft for å sirkulere. Mye tyder på at batteriene på «Kursk» er flate.

DERMED GJENSTÅR nødkjølesystemet som skal være innebygd i den typen reaktorer som er om bord på «Kursk». Her brukes varmen som genereres til å få til en viss sirkulasjon på kjølevannet.

- Om dette systemet virker, avhenger av hvor omfattende skadene i reaktorrommet er, sier Nilsen.

Kjølevannssystemet ligger i rør rundt reaktortanken. Noen av disse rørene er bygd for å skulle knekke i tilfelle en kollisjon, grunnstøting eller andre harde rystelser i ubåten. Grunnen er at den automatiske nedstengningen av reaktoren da går lettere. I rørene er det radioaktivt vann som kan komme ut i havet dersom det er hull i skroget. Rapportene fra den russiske marinen tyder på at «Kursk» har store skader i baugen, men at reaktorrommet er intakt.

Natt til i går fikk Statens strålevern fløyet inn vannprøver fra etterretningsfartøyet «Marjata», som ligger i området der «Kursk» sank. Verken disse prøvene eller prøver russiske eksperter har tatt, tyder på radioaktive utslipp fra ulykkesubåten.

Direktør Ole Harbitz frykter ikke at et utslipp vil få direkte konsekvenser for folk i Finnmark, men det kan påvirke norske fiskeressurser, sier han.

- Når denne akutte fasen er tilbakelagt, er det muligheten for skadevirkninger for fiskeriene og miljøet i sjøen som blir et tema, sier Harbitz.

Han understreker at det ikke er noe som tyder på radioaktive utslipp fra «Kursk», og at den største faren for nedsmelting faktisk er over. Opplysningene fra russiske myndigheter tyder ikke på at reaktoren er skadet.

LIKEVEL KOMMER Strålevernet til å foreta daglige analyser av prøver fra vann og luft, samt undersøkelser av strømforholdene. «Marjata» skal ta prøvene, som sendes til analyse i Oslo hver natt.

- Vi vil fortsette denne intensive overvåkingen en tid framover, sier Harbitz.

At det ikke er målt noen stråling nå, gir ingen grunn til å puste lettet ut. Etter at mannskapet er hentet ut av ubåten, står en vel så vanskelig redningsoperasjon for tur.

- Det er helt utenkelig at reaktorene kan ligge slik de gjør nå. De utgjør en trussel i tiår framover og må sikres, sier Thomas Nilsen i Bellona.

Ole Harbitz mener det er en mulighet for at reaktorene kan bli liggende, dersom de er i betryggende stand.

Bellona har ennå ikke analysert hvordan reaktorene best kan sikres, men Thomas Nilsen peker på to mulige måter: Vraket av «Kursk» kan heves og tas inn til land, der brenselsstavene kan tas ut og lagres på forsvarlig måte.

- Det er forbundet med stor fare å heve en ubåt. Man risikerer større skader på fartøyet og i verste fall radioaktive lekkasjer til lufta dersom fartøyet blir hevet til overflaten, sier Nilsen.

Den andre muligheten er å bygge en betongsarkofag over havaristen for å kapsle mulige utslipp fra reaktoren inne. Dette ble vurdert for ubåten «Komsomolets», som gikk til bunns i 1989. Fartøyet ligger på 1685 meters dyp i Norskehavet.

Det dystre perspektivet er at vraket av «Kursk», dersom det blir hevet, blir lagt til det som i dag utgjør den største trusselen mot liv og helse på Kolahalvøya og Norge: I marinebasene ligger omkring 100 utrangerte atomubåter. I 70 av disse er det fortsatt atombrensel.

- Lagringen er langt fra forsvarlig, slår Thomas Nilsen fast.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets utenriksavdeling.