Attac på norsk

Hvorfor er det ikke viktig om du er for eller imot globalisering?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bevegelsen mot uhemmet global kapitalisme, Attac, er selv det beste eksempel på at antiglobalisering ikke nytter. Attac er en global folkebevegelse på spedbarnsstadiet. Bevegelsen støttes både av proteksjonister og frihandelsforkjempere, men alle deler de ett mål: politisk kontroll over internasjonal kapitalisme må gjenvinnes. Spørsmålet er hvordan?

ATTAC er en fransk forkortelse for «Sammenslutningen for beskatning av finansielle transaksjoner til gagn for borgerne». Etter initiativ fra Morgenbladet som ønsker en bred og inkluderende mobilisering bak Attac, skal det forberedende møtet til Attac i Norge finne sted 1. mars - på basis av Attacs fire hovedkrav: Innføring av en såkalt Tobin-skatt på internasjonal valutahandel, avvikling av de fattigste landenes gjeld, avskaffelse av skatteparadiser og kontroll med folks pensjonsfond. Dette er i seg selv ikke små krav, som alle bare er gjennomførbare globalt og i samarbeid mellom de store økonomiske sentra: EU, USA og Kina.

Uenighet

Om kravene er begrensede og konkrete, rives Attacs følgesvenner av fundamental uenighet om politiske målsettinger og strategier. Skal internasjonale institusjoner som Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) sprenges, eller bli redskaper for å stoppe spekulasjon og for mer rettferdig handel?

Som om ikke det var nok er Attac som et åpent vindu, der plutselig en rekke ulike personer og organisasjoner vil hoppe inn med sine mangslungne dagsordner. Som spedbarnet har Attac ingen fast identitet, ut over å bli oppfattet som antiglobalister av sine motstandere. Dette er i hovedsak galt!

Ser en på Attacs krav isolert, er spydspissen vendt mot den globale finanskapitalens spekulanter, ikke mot frihandel i seg selv. Så enkelt er det imidlertid ikke. På den ene siden får Attac tilslutning fra motstandere av den globale økonomien, men disse «antiglobalistene» organiserer seg selv ja, nettopp globalt i innbitt kamp for mer proteksjonisme, og mot internasjonale institusjoner, og EU og NAFTA. Om deres strategi skal beskrives enkelt, består den i å ta makt tilbake fra internasjonale og overnasjonale institusjoner, og de multinasjonale selskapene. Hvor makten skal ligge, ut over i nasjonalstaten, er mer uklart.

Strategi

På den andre ytterligheten kjemper innbitte globalister for mer politisk globalisering som motvekt til ensidig økonomisk globalisering. Strategien er også her å ta makten tilbake. Ikke ved ta den bort fra internasjonale institusjoner, men ved å styrke disse, og tilrane seg premissene over makten slik at institusjonene kan fremme miljøet og utjevning mellom fattige og rike.

Det er en fundamental misforståelse å hevde at Attac som bevegelse er mot globalisering. Attac er globalisering! Derimot finnes det forenklet to ytterpunkter i Attac. På den ene siden tilhengere av sterkere politisk globalisering som motvekt til den økonomiske, og på den andre skeptiske eller uavklarte holdninger til om økt politisk globalisering, og styrking av internasjonale og overnasjonale institusjoner nytter for å stanse uhemmet økonomisk globalisering.

Identitet

I Frankrike er Attac sterkt motivert av den franske kulturelitens motvilje mot påvirkning fra USA. I de fleste europeisk land er Attac nå i ferd med å finne sin identitet. Hvordan Attac på norsk skal smake vet vi ikke. I Danmark raser debatten om EU er løsningen på problemet, eller problemet i seg selv. En av nei-sidens talspersoner, Drude Dahlerup, mener «EU er en regional avdeling av et overordnet dereguleringsprosjekt». Hun motsies sterkt av økonomen Susan George, som også er visepresident i Attac i Frankrike: «Det er en illusjon å tro at man kan erobre tilbake nasjonalstatens suverenitet.» George mener vi «skal ha et sterkt Europa. Vår Euro skal være sterk, men vi skal også styrke og befeste den europeiske velferdsmodell». Hun ser en fundamental konflikt mellom Europa og USA.

Fronten bak Attac er så bred at uenighet om EU er helt uunngåelig. I Sverige har Attac løst problemet ved å ikke ta stilling til EU. Den svenske løsningen bygger på at uenighet om hvorvidt EU er bra eller dårlig for Sverige ikke må splitte den brede fronten som er helt avgjørende bak Attacs fire hovedkrav.