<strong>- UBEGRIPELIG:</strong>  Justiskomiteens leder Per Sandberg mener det er ubegripelig at den nye straffeloven som ble vedtatt av Stortinget i 2005 ikke er tatt i bruk. - Det er en skandale, fastslår Per Sandberg. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
- UBEGRIPELIG: Justiskomiteens leder Per Sandberg mener det er ubegripelig at den nye straffeloven som ble vedtatt av Stortinget i 2005 ikke er tatt i bruk. - Det er en skandale, fastslår Per Sandberg. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

Åtte år etter at Stortinget vedtok ny lov, er loven fortsatt ikke tatt i bruk

I verste fall blir den nye loven ikke iverksatt før i 2021.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Norske politikere ville ha en ny og moderne straffelov. Derfor vedtok de en ny straffelov i 2005. I dag - åtte år seinere - bruker fortsatt norske dommere straffeloven av 1902, når de skal dømme kriminelle.

- Det er en skandale at justisminister Grete Faremo og regjeringen ikke har klart å ta i bruk den nye straffeloven Stortinget vedtok i 2005, sier lederen for Stortingets justiskomité, Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg.

<strong>AVVISER:</strong>  Statssekretær Kristin Bergersen i Justisdepartementet avviser kritikken fra Per Sandberg. Foto: Justisdepartementet
AVVISER: Statssekretær Kristin Bergersen i Justisdepartementet avviser kritikken fra Per Sandberg. Foto: Justisdepartementet Vis mer

Sammen med partifellene Hans Frode Kielland, Åse Michaelsen og Ulf Leirstein fremmer Sandberg et såkalt dokument 8-forslag (stortingsrepresentantenes rett til å foreslå private saker) for Stortinget.

- Åtte år Sandberg og partifellene krever at straffeloven som ble vedtatt av Stortinget i 2005 umiddelbart blir iverksatt.

- Det er utrolig at Norge åtte år etter at Stortinget vedtok en ny lov, ikke har klart å iverksette loven, sier Per Sandberg til Dagbladet.

Regjeringen avviser kritikken

Statssekretær Kristin Bergersen i Justisdepartementet avviser kritikken fra Per Sandberg og forslaget om umiddelbart å innføre den nye straffeloven.

- Da Stortinget i flere omganger vedtok den nye straffeloven fra 2005 og fram til 2009, var det en forutsetning at politiets nye straffesakssystem var på plass. Politiets straffesakssystem er selve navet i rettspleien, sier statssekretær Kristin Bergersen.

Hun mener Per Sandberg bommer med sin kritikk.

- Politiets nye straffesakssystem vil være operativt seinest i 2017. Vi jobber aktivt for å få det klart før det. Da vil den nye straffeloven også bli iverksatt.

- Det er nå åtte år siden Stortinget vedtok loven?

- Jeg kan forstå at det kan virke underlig. Men som Stortinget fastslo da de vedtok loven, er det helt nødvendig at politiets datasystem er i stand til å behandle loven, sier Bergersen.

Statssekretær Kristin Bergersen viser også til at departementet har gjort grep for at de vesentligste endringene i den nye straffelov skal kunne begynne å virke uavhengig av hele loven.

- Bestemmelsene om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser ble iverksatt kort tid etter at de ble vedtatt i mars 2008. Seinere har vi også fått på plass straffebud om kjernefysisk terrorisme og om oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger, i tillegg til høyere strafferammer for voldslovbrudd og seksuallovbrudd.

Statssekretæren understreker at Norge ikke er et lovløst samfunn.

- En kan få inntrykk av Per Sandberg at vi ikke har en straffelov. Det er feil. Loven fra 1902 er velfungerende. Politiets datasystem er ikke i stand til å behandle to straffelover samtidig. Derfor er ikke hele loven tatt i bruk, sier Bergersen.

- Regjeringen sier at loven kan innføres i løpet 2015 til 2017. Andre har hevdet at det ikke er teknisk mulig før i 2021.

Sandberg vil nå ha en uavhengig vurdering om det er korrekt at datasystemene ikke kan klare det som var en ny lov i 2005.

<strong>- EN SKANDALE:</strong>  Professor Alf Petter Høgberg mener forsinkelsen av inn føringen av den nye straffeloven er en skandale. Foto: UIO
- EN SKANDALE: Professor Alf Petter Høgberg mener forsinkelsen av inn føringen av den nye straffeloven er en skandale. Foto: UIO Vis mer

- Konsekvensene er enorme. Mange kriminelle slipper unna straff. Vi økte strafferammene opp til 30 års fengsel. Fortsatt gjelder den gamle straffeloven fra 1902. Personer som begår alvorlig kriminalitet får, på grunn av at loven ikke er tatt i bruk, strafferabatt.

- Regjeringens ansvar - Hvem har ansvaret for at den nye straffeloven ikke er innført?

- Justisminister Grete Faremo har i dag ansvaret, slik hennes forgjenger Knut Storberget hadde. De får sine opplysninger fra byråkratiet som hevder at det ikke er teknisk mulig.

- Ikke egnet for politiet

- IKT-systemene i politiet er i dag ikke teknisk egnet til å innføre nye straffelov. Det har blitt utredet ulike konsepter for hvordan ny straffelov skal innføres, sier Johan Skutle, leder av Merverdiprogrammet i Politidirektoratet.

- Regjeringen har valgt det såkalte «nybyggalternativet» som innebærer å utvikle nye og helhetlige straffesakssystemer i politiet. Dette valget ble støttet av eksterne eksperter, sier Johan Skutle.

- Det er vurdert at dette er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, og det vil gi et bedre og mer effektivt politi i fremtiden, sier Skutle i Politidirektoratet til Dagbladet.

- Og det var ikke bedre under hennes forgjenger Knut Storberget. Han har ansvaret for at kriminelle har fått flere hundre år i strafferabatt. Storberget innført elektronisk hjemmesoning, og løslot fanger før de hadde sonet ferdig straffen de var dømt til, sier Per Sandberg.

- Trykk opp loven - Hvis det er riktig at de er umulig å få den nye straffeloven i bruk dagens databaser, er det ikke verre en at vi får trykke opp loven i papir og gi de som trenger straffeloven et eksemplar, sier Sandberg.

- Det er nå åtte år siden du var med og vedtok loven, hvorfor har du ikke sagt fra før?

<strong> ER KLAR:</strong>  Direktør Thor Langbach i Domstoladministrasjonen er klar til å ta Straffeloven fra 2005 i bruk. Foto: Domstoladministrasjonen
ER KLAR: Direktør Thor Langbach i Domstoladministrasjonen er klar til å ta Straffeloven fra 2005 i bruk. Foto: Domstoladministrasjonen Vis mer

- Det er bare å beklage at jeg ikke har reagert tidligere. Når det blir hevdet at nye datasystemer må være på plass hos politiet før den «nye» straffeloven kan settes i kraft, er det etter vår oppfatning ikke holdbart. Det er dommerne som skal tolke loven, ikke politiets datasystemer, sier lederen av Stortingets justiskomite.

- Ubegripelig Per Sandberg siter rett ut at han frykter at årsaken til at Norge fortsatt har en straffelov fra 1902, er at politiet bruker den åtte år gamle straffeloven for å få nytt datautstyr.

- Etatene som trenger nytt datautstyr skal selvfølgelig få det. Men det er ikke holdbart, hvis det er slik, at en ny blir stående og vente i mange år fordi noen vil ha nytt utstyr, sier Per Sandberg.

- Ingen problem for domstolen

Direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen bekrefter at det ikke er problemer for norske domstoler å ta bruk den nye straffeloven som Stortinget vedtok i 2005.

- Vi er klare til å ta i bruk loven. Årsaken til at Straffeloven av 2005 ikke er tatt i bruk har ikke noe med norske domstoler å gjøre, sier direktør Thor Langbach til Dagbladet.

Han vil ikke uttale seg om årsaken og hvem som har ansvaret for at den «nye» straffeloven ikke er tatt i bruk.

- Men er ikke deler av den nye straffeloven allerede tatt i bruk?

- Jo, og det gjør det enda mer ubegripelig. Vi oppfordrer regjeringen til umiddelbart å innføre hele straffeloven av 2005, sier Per Sandberg.

- En skandale, fastslår professor i strafferett

Professor Alf Petter Høgberg slår fast at det er en skandale at den nye straffeloven ikke er tatt i bruk.

Alf Petter Høgberg er professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo og regnet som en av Norges fremste i strafferett og straffeprosess. Han er oppgitt over at den nye straffeloven ikke er tatt i bruk.

- De siste opplysningene jeg har fra Politidirektoratet er at loven tidligst kan tas i bruk i 2021, sier professor Alf Petter Høgberg til Dagbladet.

- Hvorfor er ikke straffeloven tatt i bruk?

-Fordi byråkratene skylder på politiets datasystemer. Etter min oppfatning er det en skandale. Jeg kan heller ikke se at politiets datasystemer er så viktig, loven vil fungere uten politiets systemer, sier Høgberg.

Professoren sier rett ut at han oppfatter forsinkelsen av loven som en budsjettkrangel mellom Politidirektoratet og Justisdepartementet.

- Er det stor forskjell fra den gamle loven fra 1902 og den nye som ble vedtatt i 2005?

- Den nye loven er en moderne lov i ny språkdrakt, tilpasset en moderne verden. Det er flere straffeskjerpelser. Dessuten er det gitt generelt medvirkeransvar, det er en vesentlig endring, sier Høgberg.

- Er det riktig som Per Sandberg hevder at det kan være gitt flere hundre år i strafferabatt til kriminelle, fordi den nye loven ikke er innført?

- Det ser jeg ikke bort fra.

- Vet du hva det vi koste å ta i bruk loven?

- Byråkratene opererte først med 15 millioner kroner. De siste analysene jeg har fått, tyder på at det må investeres mer enn en milliard kroner, sier Høgberg.

- Du mener det er en skandale?

-Ja. Det er få lover om noen lover som er viktigere enn straffeloven. Til tross for at Stortinget har vedtatt loven, blir den ikke tatt i bruk. Jeg ser at regjeringen lover at loven skal tas i bruk innen 2017, det stemmer ikke med de opplysninger jeg har fått.

- I beste fall kan loven tas i bruk i 2021, i verste fall frykter jeg at loven ikke blir tatt i bruk, sier professor Alf Petter Høgberg.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer