SNITTMÅLEREN : Valgforsker Bernt Aardal har siden 1997 regnet ut gjennomsnittet av ulike norske partibarometre. Siste snittmåling viser at 78,6 prosent av norske velgere ville ha valgt Ap, Frp eller Høyre dersom de skulle ha stemt i dag. Arkivfoto: Morten Holm / Scanpix.
SNITTMÅLEREN : Valgforsker Bernt Aardal har siden 1997 regnet ut gjennomsnittet av ulike norske partibarometre. Siste snittmåling viser at 78,6 prosent av norske velgere ville ha valgt Ap, Frp eller Høyre dersom de skulle ha stemt i dag. Arkivfoto: Morten Holm / Scanpix.Vis mer

Åtte av ti velgere støtter Ap, Frp eller Høyre.

Småpartiene skvises ut.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Åtte av ti velgere støtter Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet eller Høyre, ifølge valgforsker Bernt Aardals siste partibarometermåling.

Siden 1997 har Aardal regnet ut gjennomsnittet av ulike norske partibarometre.

Aldri tidligere har den samlede oppslutningen om Ap, Frp og Høyre vært større enn den var i oktober.

Stadig sterkere tendens
I Aardals seneste snittmåling går det fram at 78,6 prosent av velgerne gir sin støtte til et av de tre største partiene i norsk politikk. Småpartiene oppnår samlet en oppslutning på 18,5 prosent, og trues dermed av sperregrensen alle som én.

Ved valget i fjor høst hadde de tre store partiene 75,5 prosents oppslutning til sammen. Tendensen har forsterket seg siden da, og dominansen har aldri vært større enn nå.

Høyres vekst
- Forklaringen er først og fremst Høyres vekst etter valget og den stabile oppslutningen om Frp. Arbeiderpartiet ligger jo ikke spesielt høyt på målingene, sier Aardal til NTB.

- Det nye er at Frp og Høyre er store samtidig, understreker han.

Så sent som ved valget i fjor var Frp markant større enn Høyre. Først i mai ble Høyre større enn Frp på gjennomsnittsmålingene, uten at det har fått Siv Jensens parti til å krympe.

- Høyre og Frp spiser av mellompartiene og Arbeiderpartiet, mens Ap forsyner seg av SV. Men det er ikke nødvendigvis sånn at Høyres framgang skyldes egen politikk alene. Partiet fanger opp en god del misnøye blant sentrumspartienes og de rødgrønnes velgere, sier valgforskeren.

- Noe uavklart mellom Høyre og Frp
I snittmålingen for oktober har SV en oppslutning på 5,4 prosent. Dersom det hadde vært valgresultatet, må vi helt tilbake til 1985 for å finne tilsvarende tall. Senterpartiets snittall for oktober er 4,6 prosent, mens Venstre har 4,1 og KrF 4,4 prosents oppslutning.

Dyster lesning for småpartiene, men det snur fort i politikken, trøster Aardal.

- Det ligger noe uavklart i forholdet mellom Høyre og Fremskrittspartiet. På flere områder er det politisk spenning mellom de to partiene. Disse spenningene kan bli utløst i tiden framover, og da blir det åpninger i sentrum, sier han.

Innvandringspolitikken er en av konfliktsakene som utfordrer bildet av en samlet blokk på borgerlig side. Også ved et regjeringshavari vil situasjonen endre seg raskt.

- Da vil Ap måtte orientere seg mot sentrum for å finne løsninger. Vi behøver ikke gå langt tilbake på målinger eller valg for å se at det skifter fort i norsk politikk, sier Aardal.

(NTB)