Kvoteflyktninger

AUF vil ta imot 35 000 kvoteflyktninger

- Verdensrekord i svadaformuleringer.

FÅR KRITIKK: Utvalgsleder Masud Gharahkhani presenterte arbeidet til migrasjonsutvalget på Arbeiderpartiets landsmøte fredag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
FÅR KRITIKK: Utvalgsleder Masud Gharahkhani presenterte arbeidet til migrasjonsutvalget på Arbeiderpartiets landsmøte fredag. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB ScanpixVis mer

Fredag legger Arbeiderpartiet fram sin 42 sider lange rapport om deres nye politikk på innvandringsfeltet på partiets landsmøte.

Der slår de fast at de mener regjeringas innvandringspolitikk er urettferdig og inhuman, slik innvandringspolitisk talsperson, Masud Gharahkhani, skrev i et debattinnlegg i Dagbladet for ganske nøyaktig ett år siden.

Flere i partiet ønsker å øke antall kvoteflyktninger som skal tas imot de kommende åra. Trøndelag AUF går inn for det mest radikale forslaget.

Refser partiets utvalg

- Når FNs høykommissær ber oss om å ta imot flyktninger, burde vi gå med på det, sier leder for AUF Trøndelag, Håkon Einarsve, fra talerstolen, ifølge NRK, når han legger fram forslaget om å ta imot 35 000 kvoteflyktninger de neste fem åra.

Det er 2000 flere enn det FN har bedt Norge om å ta imot årlig. Rogaland og Vestland Ap har også bedt om en økning fra dagens grense, som ligger på 3000.

Da partiets migrasjonsutvalg i september la fram sin nye politikk på området var hovedlinja flere kvoteflyktninger i stedet for asylsøkere. Hvor mange en skal ta imot, ville ikke Gharahkhani svare på.

- Vi mener det er useriøst at noen politikere skal bestemme hvor mange. Dette må vi gjøre sammen i forhandlinger mellom stat og KS, sa han til Dagbladet.

Einarsve uttrykte tydelig at han mener utvalgets formuleringer var altfor vage.

- I innstillingen til migrasjonsutvalget står at det at vi skal vurdere tallet på kvoteflyktninger opp mot det FN foreslår, og selv til Ap å være, er dette verdensrekord i svadaformuleringer, sa han.

Listhaug kritisk

Fredag morgen møttes innvandringspolitisk talsperson i FrP og Ap, Sylvi Listhaug og Eirik Sivertsen, til debatt i radioprogrammet «Politisk kvarter» på NRK.

Der langer Listhaug ut mot det hun mener er en politikk som vil gi økte forskjeller.

- Vi lærte noe i 2015, og det er at signalene vi sender ut er ganske viktig. Da Jonas Gahr Støre sa at vi kunne ta imot 10 000, kom det 30 000. Nå ser vi at Ap er i gang igjen. Trøndelag AUF vil ta imot 35 000 over fem år, og det er signaler vi mener er uheldige.

Hun legger til at vi vil komme til å bruke milliarder på dette, som heller kunne vært brukt i nærområdene, og at en økning i antall flyktninger vil legge press på vår velferdsmodell.

- Alt for få kommer i jobb og heltidsjobb, og det fører til økende forskjeller i Norge. Vi ser at veldig mange blir sittende i ei fattigdomsfelle, fordi de ikke kommer ut i jobb, sier hun.

På spørsmål om han kan indikere et tall på hvor mange vi skal ta imot, vil heller ikke Sivertsen gi et konkret svar.

- Jeg kommer ikke til å si det, fordi det er en ekstrem forenkling av en vanskelig problemstilling. Vi indikerer at det er en sammenheng mellom hvem vi tar imot, i hvilket tempo og sammensetninga, sier han.

Han ønsker et tett samarbeid for kommunene for å komme fram til hvor mange de har kapasitet og ønske om å ta imot.

- Hvordan klarer vi å integrere dem. Det er et viktig grep, å mobilisere kommunesektoren, diskutere med folkevalgte hvor stor evne vi har til å ta imot flyktninger de nærmeste åra, og inngå forpliktende avtaler som også vil si noe om den totale innvandringa til Norge i de kommende åra.

Betent sak

Spørsmålet om kvoteflyktninger har vært betent i Ap. På landsmøtet i 2015 tok partileder Jonas Gahr Støre fra talerstolen til orde for at Norge burde ta imot 10.000 syriske flyktninger, 5.000 i 2015 og det samme antallet året etter.

Han ble i ettertid sterkt kritisert av Høyre og Frp for å ha sendt ut et uheldig signal om liberalisering av norsk asyl- og innvandringspolitikk.

Også Aps asyl- og innvandringspolitikk mer generelt skaper ofte interne bruduljer. Ap-folk har de siste årena engasjert seg i lange debatter om hvorvidt partiets politikk på feltet skal være «streng, human og rettferdig», eller bare «human og rettferdig».

I kjølvannet av migrasjonskrisen høsten 2015 stemte Ap sammen med alle partiene på Stortinget, unntatt SV og MDG, for et asylforlik med 18 innstrammingsforslag og en rekke underpunkter.