Aure vil sikre mer offentlighet

Like etter at regjeringen igjen ble tatt for brudd mot offentlighetsloven, legger justisminister Aud-Inger Aure (KrF) fram en stortingsmelding som skal sikre mer offentlighet i forvaltningen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens justisministeren på en pressekonferanse i dag presenterte en stortingsmelding som skal sikre mer offentlighet i forvaltningen, måtte hennes kollega, sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), svare for en tvilsom håndtering av offentlighetsloven utenfor Stortinget. Og: I morgen må hun til Stortinget for å forklare seg.

Kleppa vil dermed bli den andre ministeren denne uken som må forklare seg i Stortinget på grunn av tvilsom håntering av offentlighetsloven. Barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland (KrF) ble innkalt tirsdag etter at hun ville hemmeligholde egne kontroversielle synspunkter om skolefritidsordningen.

Aure la vekt på at det fremdeles var en rekke områder den seks måneders unge regjeringen ikke hadde rukket å gå over.

Innskjerping av praksis

Arbeidet med stortingsmeldingen startet under Jaglands regjeringen, og Aure var påpasselig med å understreke at de fleste lovbrudd gjort i hennes eget departement gjelder for årene 1995 og 1996.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har pålagt Justisdepartementet omgående å endre praksis med sikte på offentlighetsloven etter at det ble avslørte flere tildels grove brudd i denne perioden.

Det er spesielt i forhold til praksis i saker hvor regjeringen har ønsket å komme med endringer.

Regjeringen vil sette i gang en undersøkelse for å få klarhet i om det kan gjøres noe med måten forvaltningen i dag forhåndsklassifiserer dokumenter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Justisministeren tror at mange av overtrampene skyldes manglende kunnskap i byråkratiet. Regjeringen vil derfor intensifisere opplæring i departementene.

- Jeg har svært stor tro på opplæring, sier Aure.

Sivilombudsmannens rapport avdekket nylig at mange overtramp av offenlighetsloven skyldes hvordan loven ble forstått.

Om Justisdepartementet sa Sivilombudsmannen at praktisering av offentlighetsloven ikke har vært tilfredsstillende, og at departementet må antas å ha hatt et betydelig forbedringspotensiale.

Til sitt forsvar pekte Aure på at flere endringer var i ferd med å bli innført. Deriblant vil justisdepartementet ansette en egen person med ansvar for å følge opp praktisering av offentlighetsloven.

Mye gjenstår

Aure la fram en stortingsmelding på 114 sider og brukte størrelsen for å illustrere i hvilken grad regjeringen prioriterer dette arbeidet. Meldingen som lå til grunn for offentlighetsloven fra 1970 besto av bare 49 sider. Det mente hun viste at regjeringen tar intensjonen fra Voksenåsen alvorlig.

Mange av regjeringens målsetninger ble derimot ikke fulgt opp i meldingen. På en rekke spørsmål måtte justisministeren erkjenne at de inntil videre ikke kom med faste konklusjoner. Flere av disse spørsmålene kan ha stor praktisk betydning for hvor åpen framtidens Norge vil være:

  •  Elektronisk postjournal er i dag frivillig for hvert enkelt departement, det er fremdeles under vurdering om dette skal bli påkrevd.
  •  Kommunesektoren ses på som en enhet, det må fremdeles vurderes om det er fortjenester ved å dele opp i mindre enheter.
  •  Regjeringen vil at offentlighetsloven skal gjelde statlige selskaper, uavhengig av selskapsform, men de vil fremdeles vurderes hvordan dette skal implementeres.
  •  Aure vil ikke innføre gebyrer for innhenting av offentlig informasjon, men det vil bli vurdert i forbindelse med utvidelse av dokumentbegrepet til lyd, film og bilder.