GODE VILKÅR: Siden Mette Rakner etablerte seg i Austevoll har hun kunnet utvidet arkitektfirmaet sitt fra to til åtte ansatte. - Det har bare ballet på seg med oppdrag. Her med hunden Charlie foran hus og naust som hun selv har tegnet. Foto: Tor Erik H. Mathiesen
GODE VILKÅR: Siden Mette Rakner etablerte seg i Austevoll har hun kunnet utvidet arkitektfirmaet sitt fra to til åtte ansatte. - Det har bare ballet på seg med oppdrag. Her med hunden Charlie foran hus og naust som hun selv har tegnet. Foto: Tor Erik H. MathiesenVis mer

Austevoll kryr av jobber - og millionærer

Austevollingene har alltid klart seg selv. Derfor er den lille øykommunen full av gründere, millionærer og arbeidsplasser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AUSTEVOLL (Dagbladet): Midt ute i havgapet, 30 minutter med ferge fra Bergen, ligger 667 øyer, holmer og skjær som utgjør Norges største fiskerikommune, Austevoll.

Ifølge Dagbladets «Kommunebørs» er dette kommunen som er best på jobb.

Her pendler flere til kommunen for å jobbe, enn dem som reiser i fra. Her er det knapt arbeidsledighet, men en voldsom gründervirksomhet. De som vil jobbe, får jobb. Piler for folketallet og formuer peker bare oppover.

Ifølge forskere er det typiske trekk for Vestlandskommuner - her er flest i arbeid, lønninger og arbeidsmoralen høy.

Ja-kommune Helge Andre Njåstad fra FrP ble ordfører i kommunen bare som 23-åring, med motto om å få full fart på Austevoll.

Nå er han 31 år, og stiller til sitt tredje valg. Kommunen har gått fra å ha millionunderskudd til å få sving på næringsliv og befolkningsvekst.

En av årsakene, mener Njåstad, er en ja-holdning til næringslivet:

TYPISK AUSTEVOLLING: Ole Morten Troland (t.h) fra Tronland lakseoppdrett produserer ca. 2300 tonn laks på sine to oppdrettsanlegg. Han søker nå om å få bygge et visningssenter på et av anleggene, for å generere flere arbeidsplasser og turisme. Typisk austevolling å stadig ville utvikle nye ideer, mener ordfører Helge Andre Njåstad (t.v). Foto: Tor Erik H. Mathiesen
TYPISK AUSTEVOLLING: Ole Morten Troland (t.h) fra Tronland lakseoppdrett produserer ca. 2300 tonn laks på sine to oppdrettsanlegg. Han søker nå om å få bygge et visningssenter på et av anleggene, for å generere flere arbeidsplasser og turisme. Typisk austevolling å stadig ville utvikle nye ideer, mener ordfører Helge Andre Njåstad (t.v). Foto: Tor Erik H. Mathiesen Vis mer

- Næringslivet er lokomotivet som drar, da er det vår oppgave å serve dem på best mulig måte, og det får vi igjen for igjennom arbeidsplasser og tilflyttning, sier Njåstad.

Gode liv Arkitekt Mette Rakner har valgt å flytte sitt firma, Tippetue Arkitekter, fra Bergen til Austevoll, nettopp på grunn av dette:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi ble ønsket så godt velkommen av kommunen, og fikk så god hjelp til å starte, at det bare ballet på seg med oppdrag, forteller hun.

- Her er det gode liv for en arkitekt. Kommunen står på for våre oppdragsgivere - vi slipper at prosjektene går fra å være byggesaker til partisaker. Her er det forutsigbarhet og hurtighet, sier hun.

Hun har kunnet utvide firmaet fra to til åtte ansatte, og er nå i gang med å utvikle flere næringsområder i kommunen.

Satser på offshore og havbruk Til tross for bare 4700 innbyggere har store selskap som offshore-selskapet DOF, AustvollSeafood og Bergen Group sitt sete i kommunen.

Ordfører Njåstad sier kommunen satser på å være ledene innen fiskeri, offshore og havbruk. De har planer om å lage en stor fiskerihavn for 250 millioner kroner å møte veksten i næringene og få utbyttet av veksten i Austevoll.

En måte kommunen har møtt næringslivet på, er å legge til rette for infrastruktur: de har kjempet harde kamper for å sikre seg broer og ferger for å knytte øysamfunnet sammen, og ha kontakt med fastlandet.

BINDELEDDET: Fergen Marstein er en av to ferger som er bindeleddet mellom Bergen og Austevoll. Over 1000 biler i døgnet fraktes mellom fiskerikommunen og Bergen. Kommunen gav opp en ferge for å få bygget en bro. På grunn av økt trafikk, har de kjempet en lang kamp for å få tilbake to ferger. Foto: Tor Erik H. Mathiesen.
BINDELEDDET: Fergen Marstein er en av to ferger som er bindeleddet mellom Bergen og Austevoll. Over 1000 biler i døgnet fraktes mellom fiskerikommunen og Bergen. Kommunen gav opp en ferge for å få bygget en bro. På grunn av økt trafikk, har de kjempet en lang kamp for å få tilbake to ferger. Foto: Tor Erik H. Mathiesen. Vis mer

- Jeg vet ikke om fiskerindustrien hadde satset så tungt som de gjør, om ikke vi hadde fått på plass dette, sier Njåstad.

- Å hele tiden si ja til næringslivet - går ikke det på bekostning av andre interesser?

- I Austevoll går vi i takt. Politikere, næringsliv og innbyggerne kjemper for å utvikle kommunen, og ser at utvikling av næringsliv gagner oss selv, sier Njåstad.

Stadig utvikling Ti minutters båttur fra land ligger lakseoppdrettsanlegget «Stille». Det er en av to anlegg som eies av familebedriften Troland lakseoppdrett. En viktig pilar for kommunen er også de små familieeide rederiene.

Austevoll har også kjempet for å få viktige laksekonsesjoner til kommunen. I 2009 ble fem konsesjoner gitt til Hordaland - tre havnet i Austevoll.

Ole Morten Troland har takket være dette kunne øke omsetningen med 50 prosent, og fått to årsverk til i bedriften.

- Det var avgjørende for livsgrunnlaget, sier han. Troland ønsker nå å utvide ved å bygge et visningssenter ved et av anleggene. Han mener dette vil generere turisme og flere arbeidsplasser.

FISK: Kommunevåpenet til Austevoll er det i Norge som har flest fisker i seg, ifølge ordføreren. Fiskeri er en av de viktigste næringene i kommunene. Foto: Tor Erik H. Mathiesen
FISK: Kommunevåpenet til Austevoll er det i Norge som har flest fisker i seg, ifølge ordføreren. Fiskeri er en av de viktigste næringene i kommunene. Foto: Tor Erik H. Mathiesen Vis mer

- Det er typisk austevolling å stadig utvikle nye ideer, de vil at ting skal skje. Isteden for å bruke penger på å kjøpe ny båt til seg selv, bruker de pengene på utvikling. Det er en solid styrke for lokalsamfunnet, sier ordfører Njåstad.

Gjeldstynget Til tross for oppsving, sliter fortsatt kommunen økonomisk, og Njåstad erkjenner at kommunale tjenester bærer preg av dette. 

Ifølge ordføreren hadde kommunen 45 millioner kroner i underskudd da han ble overrakt ordførerklubba i 2003, nå er gjelda nede i 14 millioner kroner.  

- Det er surt å ha overskudd, men bruke pengene på å betale regninga for det forrige kommunestyret. Men vi ser lys i tunnelen: med en vekst av folk og næringsliv, øker det inntektene til kommunen, sier Njåstad.