Avdekker tette bånd til Politihøgskolen

Forelesning for politistudenter, ulovlig bruk av narkobeslag og mulig lovstridig dopingopplæring er blant eksemplene som illustrerer samrøret mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening, ifølge granskingsrapporten.

UNDERVISTE STUDENTER: Instruktører fra Norsk Narkotikapolitiforening ble hentet inn for å undervise politistudenter i narkotikafag, ifølge en artikkel fra foreningens eget medlemsblad. Dagbladet har fått tillatelse fra fotografen til å bruke bildet. Foto: PHS / Faksimile fra «Motgift» 04.2016
UNDERVISTE STUDENTER: Instruktører fra Norsk Narkotikapolitiforening ble hentet inn for å undervise politistudenter i narkotikafag, ifølge en artikkel fra foreningens eget medlemsblad. Dagbladet har fått tillatelse fra fotografen til å bruke bildet. Foto: PHS / Faksimile fra «Motgift» 04.2016 Vis mer
Publisert

Et titall politistudenter, iført t-skjorter med NNPFs «Bry deg»-logo, står oppstilt foran et Politihøgskolen-skilt og smiler til kameraet.

De er avbildet i «Motgift», medlemsbladet til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), fra april 2016.

Onsdag kom rapporten som konkluderte med at det har foregått svært kritikkverdig samrøre mellom politietaten og den private, ruspolitiske interesseorganisasjonen.

- Det mest alvorlige er ikke enkelttilfellene, men at sammenblandingen har vart så lenge, sa utvalgsleder Anne-Mette Magnussen til Dagbladet etter å ha gitt rapporten til justisminister Emilie Enger Mehl.

I den over 300 sider lange rapporten er det viet et eget kapittel til NNPFs forhold til Politighøskolen (PHS).

Der nevnes den aktuelle artikkelen fra 2016, hvor studentene altså har på seg T-skjorter med logoen til NNPFs kampanje «Bry deg - si nei til narkotika».

Gjennom artikkelen dokumenteres det at navngitte medlemmer i NNPF har «hatt en direkte rolle i undervisningen ved PHS Stavern».

FORDYPNINGSFAG: Artikkelen i medlemsbladet «Motgift» tar for seg fordypningsfaget narkotikakriminalitet, som altså NNPF-medlemmer ifølge artikkelforfatteren har holdt forelesninger i. Foto: Faksimile, «Motgift» 04.2016
FORDYPNINGSFAG: Artikkelen i medlemsbladet «Motgift» tar for seg fordypningsfaget narkotikakriminalitet, som altså NNPF-medlemmer ifølge artikkelforfatteren har holdt forelesninger i. Foto: Faksimile, «Motgift» 04.2016 Vis mer

Dette er bare ett av mange eksempler på at den private foreningen har hatt en sentral rolle som kunnskapsleverandør i ulike deler av politietaten.

NNPF er forelagt opplysningene og kritikken som framkommer i denne saken. I et skriftlig svar sier generalsekretær Oddgeir Høyekvam at foreningen ikke har anledning til å svare fredag, men at de vil gi kommentarer til deler av innholdet neste uke.

«Aktivt påtrykk»

Innlegget fra 2015 er signert en politioverbetjent ved bachelorutdanningen, som avslutter med å «rette en stor takk til NNPF for hjelpen». Utvalget har ikke kommet til bunns i hva forelesningene besto i.

De slår for øvrig fast at:

  • NNPF har «øvet et aktivt påtrykk overfor PHS, for å fremme sitt syn på hva narkotikaundervisningen ved høgskolen skal innebære»
  • Fra 2010 fikk dette engasjementet «et tydeligere narkotikapolitisk innhold», blant annet ved at NNPF kritiserte PHS-forskere med liberale holdninger til ulovlige rusmidler
  • Det har i enkelte tilfeller vært obligatorisk frammøte for studenter på NNPFs fagdager
  • Det finnes flere eksempler på at NNPF har lånt faglig legitimitet fra PHS
  • Det har vært vanskelig å skille PHS sitt studie «Tegn og symptomer» fra NNPF sitt kurs med samme navn. PHS sitt studie har nå skiftet navn

- Jeg husker det godt, det var meget ubehagelig, sier Politihøgskolen-professor Paul Larsson til Dagbladet.

Han fikk gjennomgå av NNPF da han tidlig på 2010-tallet tok til orde for en mer liberal ruspolitikk.

- Jeg er glad for rapporten, som er et solid stykke arbeid, sier han videre.

Politihøgskolen har forklart overfor utvalget at «det har vært begrenset eller ingen samarbeid/kontakt/dialog» med NNPF.

Utvalget påpeker at det er utfordrende å skaffe full oversikt over hva som egentlig har skjedd, fordi dialogen har vært av mer uformell karakter.

«Mest alvorlige funnet»

Det såkalte dopingprosjektet er ifølge utvalget «det tydeligste og mest eksplisitte eksempelet på at NNPF har hatt en rolle i opplæringen av politiet».

Det er også dette politidirektør Benedicte Bjørnland overfor Dagbladet kaller «det mest alvorlige funnet».

Prosjektet er hyppig nevnt i foreningens medlemsblad, som i et innlegg fra 2015. Der framhever NNPF hvordan de første pågripelsene for doping fant sted etter «NNPFs splitter nye dopingseminar».

ROSTE EGET PROSJEKT: Dette er et av mange eksempler på hvordan dopingprosjektet til NNPF har blitt omtalt i foreningens medlemsblad «Motgift». Foto: Faksimile fra Motgift 03.2015
ROSTE EGET PROSJEKT: Dette er et av mange eksempler på hvordan dopingprosjektet til NNPF har blitt omtalt i foreningens medlemsblad «Motgift». Foto: Faksimile fra Motgift 03.2015 Vis mer

Foreningen tok selv initiativ til å lede dopingopplæringen av politiet, etter - slik de selv vurderer det - å ha spilt en avgjørende rolle i at doping ble kriminalisert i 2013.

«Denne ordningen svekket mulighetene for politiets kvalitetssikring og kontroll», fastslår utvalget.

De spør seg også om bruk av NNPF til opplæring av politiet «kan ha bidratt til å underbygge en praksis i politiet når det gjelder tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker, slik riksadvokaten i 2021 har slått fast at har vært ulovlig».

Med tvangsmidler menes det ulike verktøy politiet av og til kan ta i bruk i etterforskningen av straffesaker, som urinprøver og ransaking.

SVARER: Politidirektør Benedicte Bjørnland svarer om rapporten som kom om politiets forhold til den private, ruspolitiske interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Reporter: Oda Ording: Video: Mia Engenes Bratlie Vis mer

«Stor legitimitet»

Rapporten har også viet betydelig plass til NNPFs storslåtte utdanningskonferanse - og hvordan den har bidratt til å ytterligere etablere foreningens høye status innenfor politiet.

Utvalget har pekt på fire grunner til at konferansen bidro til at NNPF har vært en «nesten enerådende kunnskapsleverandør og faglig formidler» for politiet på narkofeltet:

  • Polititopper, justisministre og riksadvokater har gjennom åra både deltatt og holdt taler på konferansene
  • Interne ordninger i politiets systemer godkjente NNPFs utdanningskonferanse som et «kompetansehevende tiltak», og ga uttelling for deltakelse
  • Politiledelsen har gitt tydelige signaler om at konferansen skal tas i bruk av politiansatte som et faglig tilbud, gjennom å for eksempel dekke deltakerutgifter
  • Justistopper har oppfordret andre ledere til å engasjere seg i NNPFs arbeid
CELEBER GJESTELISTE: Eksemplene på justispolitiske celebriteter som har sittet på første rad under NNPF-konferansen er mange, og foreningen var nøye på å forevige øyeblikkene i sitt medlemsblad. Mannen på det midterste bildet er daværende riksadvokat, Tor-Aksel Busch, som også ble æresmedlem i foreningen. Foto: Faksimile, «Motgift» 04.2016
CELEBER GJESTELISTE: Eksemplene på justispolitiske celebriteter som har sittet på første rad under NNPF-konferansen er mange, og foreningen var nøye på å forevige øyeblikkene i sitt medlemsblad. Mannen på det midterste bildet er daværende riksadvokat, Tor-Aksel Busch, som også ble æresmedlem i foreningen. Foto: Faksimile, «Motgift» 04.2016 Vis mer

På denne måten har «NNPF fått mye positiv oppmerksomhet og anerkjennelse fra politiets ledelse» og blitt gitt «stor legitimitet», skriver utvalget.

I sin utredning trekker de blant annet fram en uttalelse fra en anonym politiansatt for å underbygge dette:

«Fagdagene og konferansene [til NNPF] ble legitimert ved at politimester og riksadvokat satt på fremste rad, man tok det da som et tegn på at det var sånn det skulle være, at det var forankret hele veien opp.»

Forsker: - Hjelper ikke

Også NNPFs «Bry deg»-kampanje får gjennomgå av granskerne.

Den ble av assisterende politidirektør Håkon Skulstad i 2018 beskrevet som «kanskje en av de viktigste og mest vellykka forebyggingskampanjene politiet noen gang har jobbet med».

STØTTE FRA POLITISK LEDELSE: Daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) deltok i 2016 på markering av narkotikafrie skoler, et arrangement i samarbeid med NNPF. Foto: Justisdepartementet / skjermdump av utvalgets rapport s. 256
STØTTE FRA POLITISK LEDELSE: Daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) deltok i 2016 på markering av narkotikafrie skoler, et arrangement i samarbeid med NNPF. Foto: Justisdepartementet / skjermdump av utvalgets rapport s. 256 Vis mer

Utvalget peker på flere problematiske sider ved kampanjen, dokumentert av Politihøgskolen-forsker Birgitte Ellefsen. Hun har på oppdrag fra utvalget analysert NNPFs rolle i media fra 1991 til 2021.

Ellefsen mener det er tydelig at foreningen gjennom «Bry deg»-foredragene ikke har klart å skape et tydelig nok skille til politiet.

- Foredragene er basert på erfaringer fra jobben som politi. Det kan godt hende at de introduserer seg som NNPF, men det hjelper ikke når de resten av foredraget står og sier «vi i politiet», sier hun til Dagbladet.

Viste hasjklump på kurs

Hennes gjennomgang viser få eksempler på at NNPF-medlemmer har stilt uniformert på slike foredrag.

Forskeren mener imidlertid at foreningen, etter alt å dømme, har brutt loven ved å ta i bruk narkotikabeslag i informasjons- og foredragsvirksomhet.

VISTE FREM HASJ: NNPF-topp Torbjørn Nervik, her fra et Bry Foto: Skjermdump, Rolleforståelsesutvalgets rapport s. 250
VISTE FREM HASJ: NNPF-topp Torbjørn Nervik, her fra et Bry Foto: Skjermdump, Rolleforståelsesutvalgets rapport s. 250 Vis mer

Som da NNPF-medlem Torbjørn Nervik under et kurs for ansatte i utelivsbransjen i Kristiansand i 2010 stilte «med hasjklumpen brennende i hånda og brukerutstyr liggende på et bord ved siden av seg» - slik Fædrelandsvennen beskrev det.

Utvalget viser til Justisdepartementets rundskriv om at adgang til slik bruk av beslag er forbeholdt ansatte i politiet.

Ellefsen sier at hun i sin gjennomgang har funnet fire-fem eksempler.

- Jeg har spurt meg om de faktisk ville ha blitt tatt for besittelse, dersom de ble stoppet med det. Det er vanskelig å se for seg at det har hjemmel i lov, sier hun.

Dagbladet har forelagt denne kritikken for NNPF, og spurt om de er uenige i Ellefsens vurdering. De har altså ønsket å komme tilbake med et svar neste uke.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer