Avgiften stoppet Munch

Hadde ikke de borgerlige partiene innført særavgift på sjokolade i 1922 ville Freia trolig hatt enda en samling Munch-malerier på huset.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Edvard Munch fikk i i 1922 i oppdrag av direktør Johan Throne-Holst å dekorere både spisealen for kvinner og spisesalen for menn i anledning Freias 25-års jubileum. Munch laget skisser til begge salene. Men da særavgiften på sjokolade ble innført samme år ble Munchs malerier for dyre for Throne-Holst. Derfor ble bare kvinnenes spisesal utsmykket. Skissene til mennenes spisesal brukte Munch i senere motiver, men disse maleriene er ikke solgt samlet. For Freia-frisen betalte Throne-Holst i 1923 80 000 kroner. De mannlige fabrikkarbeidernes månedslønn var på 4840 kroner i året. Kunstkjøpet skjedde derfor ikke uten protester fra fagforeningene. De mente pengene burde gå rett i arbeidernes lomme istedet.

Dagens spisesal stod ferdig i 1923, og den ble tegnet for at Munchs malerier skulle ha plass. 'Det klinger', skal Munch ha sagt når han fikk se resultatet.

Til daglig er det bare de ansatte og besøkende ved AS Freia som får se kunstverkene. Men to ganger i året åpnes dørene for publikum. Johan Throne Holsts mening med å kjøpe kunst var at arbeiderne skulle se at bedriften gikk bra, og at overskuddet kunne brukes til noe pent å se på.

_Han ville at sjokoladearbeiderne skulle være stolte av å jobbe her. Maleriene fra Munch skulle heve deres egenverdi, sier besøksansvarlig Bodil Bergan ved Freia.