Nesna:

Avgjørelse refses

Man setter ikke kvalitet høyest, dessverre, sier Frps Sivert Bjørnstad om regjeringens Nesna-beslutning. Styreleder i Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, skulle ønske regjeringen gikk i dialog med sektoren før beslutningen ble tatt.

NY: Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum presenterer Hurdalsplattformen. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Høgskolen på Nesna bevares. Det kunne Støre og Vedum slå fast med stolthet da de la fram Hurdalsplattformen tidligere denne uka.

Skjebnen til Høgskolen på Nesna har de siste åra vært en av de mest symboltunge og betente distriktssakene i Norge. Nesna ble fusjonert med Nord Universitet under lovnader om å bli utviklet som lærested. I stedet ble de vedtatt nedlagt sommeren 2019 til store lokale protester.

Støre og Vedums beslutning har derfor skapt jubel hos mange.

Men slett ikke alle mener det er godt nytt at politikerne overkjører sektorens egen beslutning om å legge ned Høgskolen.

- Det spesielle i denne saken er nettopp at man skal sitte på et statsrådskontor i Oslo og overkjøre lokale prosesser ved Nord Universitet. Hvis staten trumfer dette igjennom vil det være en enorm mistillit mot styret ved universitetet, og det motsatte av den «tillitsreformen» Ap og Sp sier de er for, sier Sivert Bjørnstad i Frp til Dagbladet.

- Svært svakt

I den nye regjeringsplattformen står det at Ap og Sp nå vil «reetablere en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna ved å gjenopprette grunnskole- og barnehagelærerutdanning».

De vil samtidig «undersøke hvilke andre studie- og utdanningstilbud som kan lokaliseres til Campus Nesna», heter det i plattformen.

Videre påpekes det at regjeringen legge til rette for at utdanningsinstitusjonen på Nesna kan bli eit senter for desentralisert og distriktsretta utdanning og forsking, heter det i plattformen.

Til tross for at saken regnes som en stor seier for Senterpartiet, er det mange som rynker på nesa. Høyres Henrik Asheim er en av dem som reagerer kraftig på beslutningen. Inntil torsdag var han landets utdannings- og forskningsminister, og ansvarlig statsråd for nedleggingen.

- Denne beslutningen vitner om at Støre og Vedum er mer opptatt av struktur enn av kvalitet, sier Asheim til Dagbladet.

Bjørnstad i Frp har vært medlem i Stortingets utdanningskomité, og var selv saksordfører for universitets- og høyskolereformen. I et innlegg på Facebook påpeker han at Høgskolen i Nesna var en snakkis på Stortinget og i sektoren lenge før han selv ble folkevalgt.

- Grunnen var at HiNe gjorde det svært svakt på mange evalueringer og mål, knyttet til både kvalitet og kvantitet. For eksempel scorer de lavt på følgende kriterier: lavt antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass, lav andel årsverk i førstestillinger og uteksaminerte kandidater fra mastergradsutdanninger (under 10 stykk i året), skriver Bjørnstad og fortsetter:

NY REGJERING: Den nye regjeringa møtes på Slottsplassen. Vis mer

- Styret i Nord Universitet vedtok ei tid etter sammenslåingen å legge ned campus Nesna. Dette er etter universitets- og høgskoleloven styrets ansvar. Dette var ikke noe politikerne blandet seg inn i. Grunnen til det er at «autonomi», altså sektorent selvstendighet, står sterkt - på tvers av de politiske skillelinjene.

Dyrt å åpne igjen

Bjørnstad påpeker at da styret i Nord Universitet vedtok dette, var det 21 studenter som studerte ved campus Nesna.

Han understreker at han har full forståelse for at lokalsamfunnet på Nesna jubler for beslutningen, men påpeker at nasjonale politikeres ansvar e å løfte blikket.

- Det syns jeg ikke det ser ut som man gjør i denne saken. Man setter ikke kvalitet høyest, dessverre. Hva dette vil bety for lærerutdanningen i Mo i Rana sies det ikke noe om. Hva det vil koste sies det heller ikke noe om.

Til Khrono, som omtalte saken på fredag, sier Bjørnstad at han er spent på hvordan Sp og Ap har tenkt å få til dette i praksis.

- Det er ikke veldig enkelt å fiske fram mange nye millioner.

Etterlyser dialog

Sunniva Whittaker er styreleder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Agder. Hun sier til Dagbladet dette er en politisk beslutning og at de derfor må ta det til etterretning.

Likevel understreker også Whittaker at hun skulle ønske politikerne hadde gått i dialog med sektoren for å se på hva en reetablering av Høgskolen på Nesna vil kreve og konsekvensene det vil få.

- Det er dyrt å reetablere Høgskolen, og hvor skal disse pengene tas fra? spør Whittaker.

Hun understreker også at en Høgskole må akkrediteres NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) for å sikre at utdanningen har en høy nok kvalitet. Her er det en rekke krav som må tilfredsstilles, påpeker hun.

- Disse kravene bør holdes der, og dette er internasjonale krav. Det er viktig at vi har de samme standardene som gjelder internasjonalt, sier Whittaker til Dagbladet.

- Vi tar det for gitt at kravene som stilles til resten av sektoren også skal stilles til Høgskolen på Nesna, avslutter hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer