MILITÆRT BIDRAG: Utenriksminister Børge  Brende og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide redegjorde på en pressekonferanse i ettermiddag for det norske bidraget til kampanjen mot IS. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MILITÆRT BIDRAG: Utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide redegjorde på en pressekonferanse i ettermiddag for det norske bidraget til kampanjen mot IS. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

- Avgjørende at Irak og den arabiske verden går i front

Norge vil bidra til planlegging av militær operasjon mot IS.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Regjeringen fikk i dag tilslutning fra Stortinget til å bidra militært i den USA-ledete alliansen som skal gå til aksjon mot terrororganisasjonen IS i Irak. Norge skal i første omgang sende «omlag fem» stabsoffiserer til USA og deretter trolig til regionale operasjonssentra.

Irak i front Forsvarsminister Ine Marie Eriksen (H) sier det har vært avgjørende for beslutningen at det er Irak, den arabiske verden og Golf-statene som går i front i kampen. De vestlige landene støtter kampen mot IS med en rekke tiltak. Under Nato-toppmøtet i Wales advarte statsminister Erna Solberg mot at vestlige land går til aksjon mot IS uten en bred allilanse av land i regionen.

- Dette er et uhyre viktig hensyn. Og det som har skjedd de siste ukene, har bidratt til å både synliggjøre viktigheten av at regionen tar ansvar, og at de er land i regionen som går foran. Det er også avgjørende at det er Iraks regjering som ber om bistand.
Det er det som er det folkerettslige grunnlaget.

- Hvis ikke det var slik, ville det blitt uhyre vanskelig politisk, økonomisk, humanitært og selvfølgelig også militært. Derfor er det engasjementet og ansvaret statene i regionen tar til å gå foran, så viktig, sier Eriksen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Må slås militært Utenriksminister Børge Brende er uvanlig klar på hvordan IS må bekjempes:

- IS må slås tilbake militært. Men selvfølgelig er det viktig for oss med store humanitære bidrag i denne store krisa, sier han.

Brende legger til at beslutningen om å delta i krig er en beslutning som er tatt med stor grad av alvor.

- Er dette en årsak til at det har tatt en del tid for regjeringen å komme til denne beslutningen?

Ulike faser - Det har vært ulike faser i det internasjonale samfunnet. Det er jo først den siste uka at både Obama-strategien har blitt synliggjort og ikke minst hva amerikanerne ser for seg av eventuelle militære bidrag.

- Har det vært vanskelige avveininger i regjeringen?

- Det er alltid en vanskelig avveining når man skal vurdere hele spektret av virkemidler. Det er blitt en mye bredere koalisjon og et mye bredere spekter av mulige bidrag enn i starten. Vi har ønsket å gjøre er så grundig prosess som mulig. Derfor sender vi nå omlag fem stabsoffiserer for at de skal bidra i planarbeidet for å kunne vurdere et eventuelt norsk bidrag.

Langvarig - Blir dette en langvarig operasjon?

- Med hele spektret av tiltak vi ser her, må vi regne med en langsiktig innsats.  I enhver slik sammenheng, når man skal stabilisere og unngå regional destabilisering, kan det ta tid. Det er ingen quick fix.

Militære bidrag fra de landene som har signalisert at de kan bidra militært, er bare en del av virkemiddelapparatet.
Hvor lenge de ulike komponentene varer, er det umulig å si noe om nå. Men vi må være forberedt på et langsiktig engasjement.

- Vil et norsk militært bidrag kunne innebære at norske styrker deltar i direkte strid?

- Det vi vurderer nå er kapasitetsbyggingstiltak. Det er nok det som er mest aktuelt for oss nå.  Det vil si opplæring og trening av irakiske sikkerhetsstyrker, sier Eriksen.

Russland med Børge Brende legger vekt på at det ligger an til å få et mandat fra FNs sikkerhetsråd for å bekjempe IS.

- Russland var med på møtet i Paris på mandag. De er også med, sier Brende.

Krigen mot IS vil bli utkjempet både i Irak og i Syria. Den syriske presidenten Bashar al-Assads allierte Russland har sagt at de ikke vil tolerere bombing i Syria uten at det er godkjent av den syriske regjeringen.

IS på sin side skiller ikke mellom Irak og Syria. For dem er alt de har tatt kontroll over deres land. Hva slags forståelse det skal være mellom alliansen på den ene siden, og den syriske regjeringen og Russland på den annen, er en av krigens delikate utfordringer.