Avgjørende samtaler om fred i Colombia

Fredssamtalene i Colombia må ikke ende med at presidenten kommer tomhendt fra møtet med geriljaen. Da truer i verste fall full krig, mener UDs spesialrådgiver Arne Åsheim.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Åsheim kom fredag tilbake fra landet der han er aktiv i forsøkene på å stimulere til fred. Fredssamtalene mellom Colombias president Andres Pastrana og lederen for den største geriljagruppen FARC, Manuel Marulanda, fortsatte fredag for andre dag på rad. Torsdag sa president Pastrana at det hadde vært et produktivt møte, men det var ikke klart om partene var blitt enige om noe konkret.

Borgerkrigen i Colombia er den største væpnede konflikten på den vestlige halvkule. Minst 130.000 mennesker er blitt drept i den 40 år lange konflikten. Den venstreorienterte FARC-geriljaen har 15.000-20.000 soldater, er godt trent og har betydelige ressurser. Geriljaen står mot flere tusen høyreekstreme paramilitære og en regjeringshær på vel 140.000 soldater.

- Avgjørende

Det er helt avgjørende at president Pastrana ikke kommer tomhendt tilbake, sier Åsheim.

Fristen for hvor lenge geriljaen får beholde sonen som regjeringshæren har trukket seg ut av, er blitt forlenget flere ganger, og kommer Pastrana tilbake uten noe å vise til, blir han nødt til å foreta seg noe. Da er det fare for militære slag og krig, sier Åsheim.

En sone på størrelse med Sveits har vært under FARC-geriljaens kontroll siden 1998, da regjeringsstyrkene trakk seg ut. Området ble overlatt geriljaen som en gest for at fredssamtaler skulle komme i gang, men i november brøt geriljaen fredssamtalene i protest mot at regjeringen gjorde for lite med de høyreekstreme dødsskvadronene som delvis samarbeider tett med regjeringsstyrkene.

- Hittil er det regjeringen som har gitt geriljaen et «Sveits», mens geriljaen har gitt veldig lite. Dette er også en oppfatning i colombiansk opinion. Og de militære er fortsatt en maktfaktor i landet, tilføyer Åsheim.

Regjeringen gitt mest

Rapportene fra samtalene torsdag, tolker Åsheim dit hen at det er blitt snakket mye om geriljaens krav om blant annet sterkere innsats mot de paramilitære.

- Hittil er det snakket mindre om regjeringens krav om humanisering av krigen, slutt på veisperringer og kidnappinger og utveksling av fanger.

Åsheim er ellers ikke i tvil om at de tusenvis av rapporter om samarbeid mellom de halvmilitære høyregruppene og regjeringshæren er riktige i betydelig grad.

- Det er selvsagt en veldig viktig oppgave å få kontroll med de paramilitære gruppene. De paramilitære er morderbander. Men vi tror regjeringen når den sier den har intensivert dette oppryddingsarbeidet. Det er bare ikke gjort i en fei.

Sterk gerilja

Regjeringsstyrkene står oppmarsjert med stridsvogner og bombefly rundt den geriljakontrollerte sonen, klar til å rykke inn hvis samtalene mellom president Pastrana og geriljaleder Marulanda ikke fører til noe. Men å ta området tilbake fra geriljaen er ingen lek.

- FARC er væpnet til tennene og har store ressurser. Uniformene deres ser ut som de kommer direkte fra renseriet sier Åsheim.

<B>FREDSSAMTALER: Colombias president Andres Pastrana omfavnet geriljalederen Manuel Marulanda da de møttes i Los Pozos i den geriljakontrollerte sonen av landet for andre dag med samtaler fredag.