Avhørt i milliardskandale

Norges rikeste mann, Stein Erik Hagen, er trukket inn i finansskandalen som ryster den nederlandske matvarekjempen Ahold.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ved hjelp av Hagens underskrift kunne Ahold lure egne revisorer og blåse opp regnskapene med milliarder. Nederlandsk politi etterforsker hvorfor Stein Erik Hagens signatur står på to motstridende avtaler med Ahold, tilsynelatende underskrevet på samme dag. Den ene avtalen ble holdt hemmelig.

De motstridende avtalene står sentralt i etterforskningen av Aholds regnskapsbløff som nå totalt er kommet opp i over åtte milliarder kroner. Hagen har vært i flere politiavhør om sin rolle i saken. Så langt er det ikke tatt ut tiltale mot noen personer i Ahold.

Hagens kommentar til Dagbladet er oppsiktsvekkende:

- Jeg presiserer at det ikke er riktig at jeg skal ha signert to motstridende avtaler. Videre er det heller ikke riktig at jeg har undertegnet de omtalte brevene samme dag. Dette er også bibrakt nederlandske myndigheter, skrev Hagen i en e-post til Dagbladet i går.

Begge datert 5. mai

Dagbladet har dokumentasjonen som viser at begge de omtalte avtalene er datert 5. mai 2000, med håndskrift:

Den ene avtalen bekrefter at nederlandske Ahold har siste ord i en eventuell uenighet mellom eierne i samarbeidsselskapet ICA Ahold, og dermed full kontroll i selskapet. Denne avtalen fikk revisoren Deloitte & Touche.

ICA Ahold

Eierkonstruksjonen:
Royal Ahold 50 prosent
ICA Förbundet 30 prosent
Stein Erik Hagen (Canica) 20 prosent

Ica Ahold heter nå ICA AB og er Nordens største detaljhandelsgruppering med ca. 3000 butikker i Norge, Sverige, Danmark, Latvia, Litauen og Estland. ICA Norge (tidligere Hakon Gruppen) med sine 1100 Rimi-, Maxi- og Ica-butikker er et datterselskap av ICA AB.

I den andre avtalen sier eierne at de ikke er enige i en slik tolkning. Den avtalen ble hemmeligholdt.

Begge papirene er undertegnet av de samme tre personene: Stein Erik Hagen, Aholds Europa-direktør Jan Andreae og Ica-sjef Roland Fahlin.

Gjennom Canica eier Stein Erik Hagen 20 prosent av ICA Ahold, nå ICA AB. Eierandelen er hjørnesteinen i Hagens formue og verdt flere milliarder kroner.

Oppblåst

Opptakten til Ahold-skandalen var matkjempens trang til å vise at den vokste. Problemet var at selskapet bare eide 50 prosent av ICA Ahold. Det var ikke nok til å ta med salgstallene til ICA Ahold helt og fullt i Ahold-regnskapet.

Redningen var en avtale med de andre ICA Ahold-eierne som sa at Ahold hadde full kontroll. Revisor godtok avtalen, uten å vite at det fantes en avtale til som slo i hjel den første.

Royal Ahold

Den omtalte hemmelige avtalen som Rimi-Hagen signerte var gnisten som utløste Ahold-skandalen 22. februar i fjor. Regnskapsbløffen i verdens tredje største dagligvarekonsern var avslørt. Profitten var blåst opp med åtte-ni milliarder kroner, hovedsakelig i datterselskapet US Foodservice.

Etter en politirazzia 7. juli i fjor ble det satt i gang full etterforskning blant annet av konsolideringen som var gjort av utenlandske datterselskaper, blant dem ICA Ahold, nå kalt ICA AB.

Flere toppledere i Ahold er under etterforskning. Etterforskerne vil ha svar på hvorvidt informasjon med vilje ble skjult for revisor.

Nesten 100 Ahold-sjefer er enten blitt sparket eller har fått reprimander det siste året. Så langt er det ikke tatt ut tiltale mot noen personer i selskapet.

På den måten kunne Ahold skryte av fine salgstall.

Aholds talsmann, Fritz Schmuhl, bekrefter overfor Dagbladet at den hemmelige avtalen er sentral i kriminaletterforskningen etter finansskandalen. Ifølge statsadvokatkontoret i Amsterdam nærmer etterforskningen seg slutten. Spesialenheten for økonomisk kriminalitet, FIOD-ECD, opplyser at den har fått bistand i fem land. Etter det Dagbladet har grunn til å tro gjelder det Norge, Sverige, Guatemala, Brasil og Argentina. Dagbladet har flere ganger i det siste forsøkt å få svar på spørsmål rundt de to motstridende avtalene med Ahold, men Hagen har vært taus.

Aholds revisorer hevder det gikk hele to og et halvt år før de oppdaget at de hadde godkjent Ahold-regnskapet på falskt grunnlag. Sterkt presset måtte Ahold-ledelsen motvillig innrømme at det eksisterte ikke bare én, men to tilleggsavtaler, såkalte «side letters».

- Hvorfor signerte du den omstridte avtalen? Visste du at den ikke ble gitt videre til Aholds revisor?

- Som du er kjent med etterforskes Ahold av så vel nederlandske som amerikanske myndigheter. Med status som vitne har jeg frivillig gjennomført flere samtaler - avhør - med disse myndigheter vedrørende forholdet knyttet til ICA Ahold AB og Royal Ahold, har vært Hagens kommentar fram til i går.

- Så lenge saken er under etterforskning kan jeg ikke gå inn på detaljer, skriver Hagen i e-posten.

Avsløringsfrykt

Hagen vil dermed ikke svare på Dagbladets spørsmål om han visste at han satt på opplysninger som personer i Ahold var redd han skulle avsløre.

Rimi-Hagen startet det lovende samarbeidet med Ahold en førjulsdag i 1999. Men forholdet surnet underveis. Fire år seinere forteller Hagen om trusler han opplevde fra sentrale Ahold-personer i månedene før Ahold-bobla sprakk.

Ahold var våren 2002 desperat etter å kjøpe ham ut av ICA Ahold, forteller Hagen til Dagens Næringsliv 25. februar i år:

- Jeg innkalte mine venner og meddelte at hvis jeg skulle gå bort på en underlig måte, så visste de hvor de skulle gå og lete.

Ifølge DN vet ikke Hagen «på det tidspunktet at Ahold-direktør Jan Andreae har lurt sitt eget styre og revisorer, og at for å kunne skjule en regnskapsskandale, er han avhengig av at Hagen selger seg ut. Men Hagen visste uansett at det sto milliarder på spill».

«Hagens bomber»

Basert på sentrale kilder og dokumenter hevder den nederlandske avisa NRC Handelsblad at den norske milliardæren helt siden mai 2000 hadde vært klar over at han satt med to «bomber» i kofferten sin.

Ikke bare signerte Hagen den tilleggsavtalen som Ahold holdt hemmelig for revisor. Han oppdaget også at det var gjort en kjempetabbe:

Ahold hadde nemlig ikke offentliggjort at selskapet kunne bli forpliktet til å kjøpe ut Hagens selskap Canica og ICA Förbundet etter april 2004. I så fall risikerte Ahold å måtte spa opp minst 12- 13 milliarder kroner. Det er grunn til å tro at enkelte i Ahold fryktet at Hagen ville utnytte sin viten.

Makt og maktmisbruk

Seniorreporterne Joost Oranje og Jeroen Wester i NRC Handelsblad har brukt flere måneder på å grave i Ahold-skandalen. Avisa bretter ut en historie om hemmelige kontrakter fra Skandinavia til Sør-Amerika, oppblåste regnskaper, makt og maktmisbruk.

Ifølge NRC Handelsblad begynte Ahold-affæren for Stein Erik Hagens del med «Operation Caesar» før jul i 1999:

7. desember 1999 i Zaandam i Nederland: Rundt bordet på den elegante Ahold-eide restauranten De Hoop Op d'Swarte Walvis sitter Hagen og ICA-sjef Roland Fahlin sammen med Aholds toppsjef Cees van der Hoeven, finansdirektør Michiel Meurs og Europa-direktør Jan Andreae. De siste detaljene i kontrakten om et skandinavisk-nederlandsk samarbeidsselskap er i ferd med å falle på plass. Hagen skal ha 20 prosent gjennom selskapet sitt Canica, ICA Förbundet 30 prosent, og Ahold skal ha 50 prosent eierskap i det nye selskapet ICA Ahold.

Finner en utvei

En sak gjenstår; nederlenderne ønsker å inkludere omsetningen for dette selskapet i sitt eget regnskap. Skandinavene har ingen innsigelser.

Selv om partene synes å være enige, blir enigheten ikke ført i pennen. Dette reagerer revisor Deloitte & Touche på. En 50- 50-struktur på eierskapet gir ikke anledning til full konsolidering, mener revisor som etterlyser dokumentasjon. Ahold-sjefene finner en utvei. Det må lages en tilleggsavtale der det blir bekreftet at Ahold har full kontroll.

2.- 5. mai 2000 i Stockholm: Styrene i de involverte selskapene møtes i Stockholm. «Dear Roland and Stein Erik,» skriver Ahold-direktør Jan Andreae i tilleggsavtalen som må undertegnes av skandinavene. Hagen og Fahlin signerer. Etterpå angrer Fahlin. Andre i ICA Förbundet har reagert kraftig. De er redde for å miste kontrollen til Ahold.

Handler raskt

Noe må gjøres. Et nytt brev, det vil si nok en tilleggsavtale, blir skrevet ut. Den slår beina under den første avtalen. Fahlin og Hagen undertegner også her, men avtalen blir ikke levert til revisor før to og et halvt år seinere.

«5. november 2002 mottok vi en fotokopi av det andre brevet. Spesielle elementer med hensyn til skrift og format på brevet reiste tvil rundt vårt første inntrykk av at dette brevet var gjort på initiativ fra ICA Förbundet/Canica og åpnet muligheten for at dette brevet var utformet av Ahold,» skriver revisor Deloitte & Touche i brev 12. november 2002 til formannen i revisorkomiteen i Royal Ahold.

Husker ikke

I ettertid hersker det forvirring om når den hemmelige tilleggsavtalen egentlig ble undertegnet og hvem som signerte for Ahold. Ahold-direktør Jan Andreae hevder han ikke husker å ha signert denne.

Opprullingen av Ahold-skandalen avslørte at slike dobbeltkontrakter ikke bare var et skandinavisk fenomen, men dukket også opp i Brasil, Argentina og Guatemala.

Kilder: Kopier av div. korrespondanse og avtaler, NRC Handelsblad, Financial Times, Reuters, Ahold og Dagens Næringsliv.

AVVISER: Stein Erik Hagen hevder at han ikke har signert de to motstridende avtalene med Ahold. - Det er heller ikke riktig at jeg har undertegnet de omtalte brevene samme dag, skriver Stein Erik Hagen på e-post til Dagbladet.
SIGNATUREN: Dokumentene med Stein Erik Hagens signatur som er sentrale i etterforskningen.