Avlytter først, spør etterpå

Halvparten av telefonovervåkningen uten verdi for politiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

 I hele 35 prosent av sakene der avlytting blir brukt, starter politiet å avlytte før de ber om tillatelse. Det viser tall fra Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll.

I fjor ble det foretatt avlytting i totalt 180 saker, og tingrettsdommer Finn Haugen, som leder Kontrollutvalget, sier til Dagens Næringsliv at antallet slike tilfeller «synes noe høyt».

Loven krever at politiet har en rettslig kjennelse fra domstolen før avlytting settes i gang, men har likevel mulighet til å foreta såkalt «hurtigkobling» i saker der det er «stor fare for at etterforskningen vil lide».

Vanligvis tar det ett døgn før politiet får tillatelse til avlytting.

Årsaken til den store andelen av avlytting startet uten tillatelse på forhånd, er de kriminelles hyppige skifte av mobiltelefoner.

Narkosaker - Dette brukes ofte i narkotikasaker der et stort parti narkotika er under transport i Norge, og i saker der det allerede pågår avlytting og de involverte stadig tar i bruk nye telefonnumre, sier Haugen.

Ifølge Kontrollutvalgets årsrapport for 2012 hadde avlyttingen imidlertid ingen nytteverdi for politiet i halvparten av tilfellene.

Kontrollutvalget gir i sin rapport klar beskjed spesielt til Oslo-politiet om å skjerpe avlyttingspraksisen, noe politiet sier til avisen at de har gjort.

(NTB).