Avmakt og nederlag

Krisen mellom Danmark og den islamske verden er til en viss grad selvforskyldt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER EN skjebnens ironi at det er handlinger i Danmark og Norge, to land langt mot nord og et kontinent unna islams kjerneområde, som har tent et flammende hat i den muslimske verden. I Danmark så vel som i Norge er det snart 150 år siden Georg Brandes og hans tilhengere satte i gang den ugudelige kulturkritikk som åpnet de to samfunnene for det moderne gjennombrudd. Vi har levd så lenge i et sekulært kulturelt klima at forestillinger om at vi skal respektere ting vi egentlig ikke respekterer, er nesten utryddet. Det er så lenge siden den dominerende religion har vært betraktet som undertrykkende at vi nesten har glemt at det fins ideer om det «hellige». Derfor blir vi slått litt tilbake når noen plutselig reagerer med heftig sinne og vold mot noen tegninger som offentliggjøres som en naturlig følge av vår ytringsfrihet og vår sekulære kultur.

MEN BALLADEN om tegningene kan også sees i et perspektiv som strekker seg ut over det som handler om respekt, gjensidig toleranse og ytringsfrihet. Det kan betraktes som en del av den geopolitiske situasjonen, der Danmark av de nordiske landene har trådt inn på den utenrikspolitiske arena som en mer aktiv aktør enn tidligere. Danmark er, i motsetning til Norge, bokstavelig talt våpendrager i den amerikanske politikken overfor Irak. Under ledelse av president George W. Bush og under inspirasjon fra de neokonservative ideologene rundt visepresident Dick Cheney og tidligere viseforsvarsminister Paul Wolfowitz har denne politikken som mål å etablere demokrati på kort tid ved hjelp av USAs suverene militære slagkraft. I Danmark er tilslutningen til denne politiken blitt en del av den såkalte kulturkampen som er inspirert av Dansk Folkepartis sterke innvandrermotstand, men som også den sittende regjering har stilt seg i spissen for. Kulturkampen er et slags kulturforsvar mot den muslimske innflytelsen, men handler også om demonisering og hat. Jyllands-Postens tegninger kan sees som avisas tilslutning til denne kulturkampen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SLIK SETT ligger den danske regjering som den har redet. Dansk politikk er blitt en del av et korstog under ledelse av en amerikansk regjering som ønsker å drive «sosial ingeniørkunst» i Midtøsten. Det var denne politikken det øvrige Europa, inkludert Norge, takket være Kjell Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland ikke ville være med på da krigen mot Irak ble planlagt. Det satte båndene mellom Europa og USA på en hard prøve. Nå begynner også sannhetens øyeblikk å melde seg for amerikanerne. En av de neokonservative, historikeren Francis Fukuyama, brøt med disse ideene allerede før krigen kom i gang. I et intervju med den danske Weekendavisen sier han at islamismen som ideologi ikke er et militært, men et politisk problem som ikke kan løses med hærer som invaderer. Fukuyama tror ikke at islam som religion er en permanent og avgjørende politisk faktor, og viser til at mens Europa tidlig i forrige århundre var sterkt preget av intolerante ideologier som nazisme og kommunisme, så var det relativt tolerante forhold i den muslimske verden.

I DAG ER det åpenbart at islam har problemer med moderniteten. Den arabiske verden er stort sett styrt av potentater som intet gjør for å framskynde sosial og demokratisk utvikling. Alternativet er ofte moskeene og islamismen. Sivilsamfunnets institusjoner, som har spilt en så avgjørende rolle for utviklingen av de vestlige demokratiene, er fraværende, og de som fra tid til annen dukker opp, blir definert som fiender av regimet. Dette står i skarp kontrast til den muslimsk-arabiske arven som har preget Vesten siden middelalderen. I sin bok «Islam i en moderne verden» minner Peter Normann Waage om Muhammeds oppfordring til kunnskapstilegnelse, og om hvor fremmed det er for islam å skulle anse vitenskapsmenn som kjettere og straffe dem når deres erkjennelse går på tvers av tidas oppfatning.

NÅR VESTEN NÅ igjen erfarer at overgangen til modernitet heller ikke egner seg for neokonservativt hastverksarbeid, er det også grunn til å spørre hva som har vært Vestens bidrag til frustrasjon og avmakt i den arabiske verden. Moderniseringsframstøtene som har vært forsøkt, er kjørt av sporet bl.a. fordi Vesten ikke hadde interesse av dem. Nå må de islamske land også konstatere at land som India og Kina for lengst er gått forbi dem. Slik ble bildene av profeten i Jyllands-Posten et farlig symbol på gjentatte nederlag.