Avmaktens revisjon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Regjeringen Stoltenbergs første budsjettdokument er en illustrasjon på politikkens avmakt i forhold til økonomiske jernlover. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen hadde i går bare ett budskap å komme med da han presenterte revidert nasjonalbudsjett for pressen: Budsjettet skal ikke øke presset i norsk økonomi. Derfor må alle utgiftsøkninger i forhold til det budsjettet som ble vedtatt før jul, 5,2 milliarder kroner, dekkes inn. Dette til tross for at oljeinntektene øker ti ganger så mye og blir 53 milliarder kroner høyere enn regjeringen trodde ved årsskiftet. Nå tror regjeringen at vi ved årets slutt kan legge til side 138 milliarder kroner, slik at oljefondet kommer opp i 369 milliarder kroner.
  • Totalt har utgiftene økt med drøyt fem milliarder kroner i forhold til budsjettet Stortinget vedtok før jul. Folketrygdens utgifter er økt samtidig som sykehusene og Forsvaret har fått nødvendige tilleggsbevilgninger. Samtidig har inntektene blant annet fra renteinntekter fra statsbankene og økt aksjeutbytte økt med en og en halv milliard kroner. Tilbake står 3,5 milliarder som skal dekkes inn krone for krone.
  • Kuttene gjøres med grov ostehøvel. Man dytter 400 millioner i sykelønnsutgifter over på bedriftene. Forsvaret får kutt i sine rammer med en halv milliard kroner. Sykehusene får mindre penger til utstyr. Det blir kutt i bistandsmidlene, mindre til veier, jernbane, post og luftfart, mindre til distriktspolitikk, mindre til kontantstøtte og barnetrygd. Like smertelig som de foreslåtte kutt er fraværet av overføringer til kommunene som i fjor gikk med 11 milliarder kroner i underskudd. Kommunenes Sentralforbund har allerede varslet at følgene blir dårligere tjenestetilbud, høyere egenbetaling og mer privatisering. Det kan vise seg å være en dyrekjøpt innsparing. Den egentlige innsats her er kvaliteten på de kommunale tjenester og troen på det offentlige som velferdsprodusent. Er dette virkelig oppskriften på en god offentlig sektor?