Avskjeden

Farvel Norge! I går kveld forlot president Bill Clinton, statsminister Ehud Barak og president Yassir Arafat Gardermoen. Selv om de ikke kom med en felles erklæring, var i hvert fall alle enige om at det hadde vært en hyggelig tur. Mest fornøyd er kanskje Arafat. Han har fått Bill til å vokte freden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Om det var en følelse av at USA overlot partene til seg sjøl, så fordunstet denne følelsen her i Oslo, sa den palestinske forhandleren Nabil Shaat i går kveld.

De to partene har lovet å avstå i hundre dager fra handlinger og uttalelser som den andre parten kan oppfatte som fiendtlige.

Sannhetsvitne

Dette løftet avga de med president Bill Clinton som sannhetsvitne.

Dette må innebære at Barak fullstendig stanser alle utvidelser av de jødiske bosettingene på okkupert land i disse hundre dagene. Striden om bosettinger er det som har vakt sterkest raseri på palestinsk side.

Dermed må Israel stanse all utbygging i det omstridte jødiske boligfeltet Har Homa, som palestinerne kaller Abu Ghneim, mellom Jerusalem og Betlehem. De må også stanse utbygging i Maale Adumim, en stor jødisk «by» på veien mellom Jerusalem og Jeriko, der planene for utvidelse allerede er vedtatt.

- Det omfatter alt, alt, alle bosettinger, sa den palestinske forhandlingslederen Yassir Abed Rabbo til Dagbladet i går kveld.

USA vokter

Samtidig er det en palestinsk seier å få USA inn som vokter av avtalene mellom partene. Etter Wye-avtalen måtte USA gi daværende statsminister Benjamin Netanyahu i Israel et brev med løfte om ikke å blande seg inn i innholdet av forhandlingene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå har statsminister Ehud Barak gått med på å slippe USA til i en aktiv rolle igjen.

- USA har fått en mer formell rolle som kontrollør, sier Nabil Shaat.

Ettersom USA nå skal «vokte» avtalene, må det innebære at amerikanske diplomater skal undersøke om Israel fortsetter å bygge ut på Vestbredden. For så vidt gjelder det samme for Norge.

USAs utsending i Midtøsten, Dennis Ross, skal komme på besøk hver andre til tredje uke for å påse at forhandlingene ikke kjører seg fast. Partene er også enige om å holde et toppmøte om fred underveis, dersom det er framgang i forhandlingene.

- Enten innkaller Clinton partene, eller så kommer han på besøk, som den palestinske forhandleren Nabil Shaat uttrykte det.

Nybyggerstrid

Utbyggingen av bosettingene, som har fortsatt under Barak, har truet med å ødelegge forhandlingene.

- Vi kan ikke dele ei kake, mens noen spiser den opp, sier den palestinske forhandlingslederen Yassir Abed Rabbo til Dagbladet.

Alle israelske tiltak for å utvide de ulovlige bosettingene må stanses. Så kan vi forhandle om framtida for de eksisterende bosettingene, om Jerusalem og om grenser, sier han.

Han understreker at de palestinske myndighetene også har en offentlig opinion å ta hensyn til. De palestinske lederne må vinne denne opinionen for fredsprosessen og det historiske kompromisset med israelerne. Men da må fredsprosessen ha tillit.

- Kan folket ha tillit når de ser at mens vi snakker om fred så fjerner Israel grunnlaget med bulldozere på Vestbredden? De skaper nye fakta på bakken ved å utvide og bygge nye bosettinger på Vestbredden, mens vi forhandler om framtida for Vestbredden, sier forhandlingslederen.

Endelig avtale

8. november begynner forhandlingene om rammene for en endelig avtale. Disse skal være klare i 13. februar. Den endelige avtalen skal være ferdig i september.

- Rammene skal inneholde alle elementer for varige løsninger. Retningslinjer tjener ikke til noe. Retningslinjene er folkeretten og FNs vedtak. I rammeverket skal vi ha en plan for hvordan dette skal gjennomføres. Bosettinger på okkupert område er ulovlige etter folkeretten. I rammeverket skal vi da avtale en plan for hva vi skal gjøre med dette. Sluttforhandlingene er de tekniske detaljene om hvordan vi praktisk skal gjennomføre avtalen, sier forhandlingsleder Yassir Abed Rabbo.

FARVEL: Et historisk og hektisk møte er over.