VIL HA AVSKOGINGSSVAR: Vidar Helgesen har gjort det klart overfor den brasilianske regjeringen at avskogingen må ned igjen hvis pengestrømmen fra Norge ikke skal stoppe opp. Bildet er fra et besøk i regnskogen i Kongo i fjor. Foto: Klima- og miljødepartementet
VIL HA AVSKOGINGSSVAR: Vidar Helgesen har gjort det klart overfor den brasilianske regjeringen at avskogingen må ned igjen hvis pengestrømmen fra Norge ikke skal stoppe opp. Bildet er fra et besøk i regnskogen i Kongo i fjor. Foto: Klima- og miljødepartementetVis mer

Avskoging i Brasil:

Avskogingen i Brasil har økt de to siste årene. Samtidig belønner Norge landet for å ha fått den ned

- Denne ordningen er resultatbasert. Vi betaler ikke hvis avskogingen går opp, sier klimaminister Vidar Helgesen (H).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) tilbrakte forrige helg i Brasil for å avholde møter med representanter fra den brasilianske regjeringen. Han ønsker svar på hvorfor avskogingen i Brasil igjen har begynt å øke, etter flere år med redusert avskoging.

Norge bidrar i dag med enorme summer til Brasil; summer som gis bare hvis Brasil fortsetter å redusere avskogingen sin.

Det har de ikke klart de to siste årene.

- Dette er en resultatbasert ordning. Vi betaler dersom avskogingen går ned, og vi betaler ikke dersom avskogingen går opp, sier Helgesen til Dagbladet på telefonen fra Brasil.

AVSKOGINGEN ØKER: Etter flere år med reduksjon i avskogingen i Brasil, har den igjen begynt å gå oppover. Foto: Kyrre Lien/Regnskogfondet
AVSKOGINGEN ØKER: Etter flere år med reduksjon i avskogingen i Brasil, har den igjen begynt å gå oppover. Foto: Kyrre Lien/Regnskogfondet Vis mer

Økte med 30 prosent

I 2016 økte avskogingen i Brasil med nesten 30 prosent. Samtidig utbetalte Norge ut 850 millioner nye kroner som en belønning for at Brasils avskoging var omtrent 60 prosent lavere i 2015 enn i perioden 2000-2010.

Utbetalingen står i stil med det Norge har utbetalt tidligere, som har vært i underkant av én milliard kroner hvert år siden 2008, da Norge først inngikk regnskogsamarbeidet med Brasil.

Men skulle utviklingen fra 2016 vise seg å være mer enn bare en midlertidig svingning, kan den norske pengesekken bli snurpet igjen.

- Vi har levd med svingninger tidligere, og det blir viktig nå å se om dette er en midlertidig, tilfeldig endring, eller om den er et brudd med den positive utslippsreduksjonen. Vi gjør det klart for myndighetene her at dersom dette er et brudd på den positive utviklingen, vil det bli mindre penger fra norsk side, sier Helgesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trenger støtte

STYRKET SAMARBEID: Her signerer Helgesen og Brasil miljøvernminister José Sarney Filho en felleserklæring om styrket skogsamarbeid mellom Norge og Brasil. Foto: Snorre Tønset / Klima- og miljødepartementet
STYRKET SAMARBEID: Her signerer Helgesen og Brasil miljøvernminister José Sarney Filho en felleserklæring om styrket skogsamarbeid mellom Norge og Brasil. Foto: Snorre Tønset / Klima- og miljødepartementet Vis mer

Vidar Helgesen og Brasils miljøvernminister José Sarney Filho signerte mandag en felleserklæring om ytterligere styrket skogsamarbeid mellom Norge og Brasil. Filho innrømmer at Brasil er avhengige av hjelp for å snu den negative utviklingen.

- Økningen i avskogingen viser at vi trenger masse støtte for å stanse og løse denne situasjonen, sa han da felleserklæringen ble underskrevet.

Norge spiller ifølge Helgesen en lederrolle i kampen mot avskoging av regnskogen internasjonalt. En begrensning av avskogingen er helt uunnværlig skal man klare å nå klimamålene.

- Det er umulig å nå klimamålene eller bærekraftsmålene uten å lykkes i kampen mot tropisk avskoging. Over de neste to tiårene kan tropisk skog bidra med opp til en tredjedel av de utslippskuttene som verden trenger for å nå Parismålene, sier Helgesen.

- Søkt problemstilling

I forrige uke skrev Dagbladet om en rapport utarbeidet av Framtiden i våre hender og Regnskogfondet, som viste at en økning i norsk lakseproduksjon kan føre til mer avskoging, misdannelser og kreft. Årsaken er at det brukes soya produsert i Brasil i norsk laksefôr.

De to miljøorganisasjonene peker på at en femdobling av oppdrettsnæringen i Norge kan føre til et arealbeslag i Brasil større enn all jorda vi bruker til matproduksjon i Norge. Helgesen mener det blir feil å sette fokus på én næring i ett land.

- Det er den totale etterspørselen etter råvarene som avgjør presset på skogen, ikke én spesiell næring i ett spesielt land. Det er en litt søkt problemstilling å snakke om laksefôr i norsk lakseoppdrett.

I RIO: Klimaminister Vidar Helgesen var på plass i Brasil forrige helg for å få svar på hvorfor avskogingen har gått oppover de to siste årene. Foto: Snorre Tønset / Klima- og miljødepartementet
I RIO: Klimaminister Vidar Helgesen var på plass i Brasil forrige helg for å få svar på hvorfor avskogingen har gått oppover de to siste årene. Foto: Snorre Tønset / Klima- og miljødepartementet Vis mer

Norge eksporterte i 2015 rundt én million tonn laks ut i verden. Helgesen peker på den viktige rollen den norske laksen spiller som proteinressurs for resten av verden.

- Når verden trenger mer protein, så er det veldig lite som er mer klimavennlig enn norsk laks. Det er en proteinressurs for verden som vi både har et ansvar for og en interesse av å forsyne verden med. Derfor er det viktig og positivt også for global ernæring og for globalt klima om vi produserer mer laks, sier Helgesen.

Kan øke produksjonen uten avskoging

Helgesen påpeker at det finnes dokumentasjon for at man kan øke produksjonen av landbruksvarer som soya i skogland uten å øke avskogingen.

- FNs mat og landbruksorganisasjon har pekt på 25 land som har økt landbruksproduksjonen, samtidig som de har fått ned avskogingen. Brasil er blant disse. Spørsmålet er ikke om soya er skadelig, spørsmålet er hvordan det blir produsert, og det er det Regnskogfondet burde være opptatt av, sier Helgesen.

Misdannelser og kreft

Rapporten peker ikke bare på at avskogingen kan øke. Den påviser også en klar sammenheng mellom sprøytemidlene som brukes i soyaproduksjonen og kreft i den brasilianske delstaten Mato Grosso.

I de kommunene i delstaten der det er produksjon av soya og andre jordbruksvarer, er det registrert 1442 tilfeller av kreft, men bare 53 tilfeller er registrert i de kommunene som ikke har slik landbruksproduksjon.

Rapporten hevder også at det er en sammenheng mellom medfødte misdannelser og foreldrenes eksponering for sprøytemidler.

Helgesen sier at de jobber hardt for strengere kjemikalieregler.

- Bruk av den typen kjemikalier er selvsagt ikke greit, og vi jobber på flere plan, både i Europa og internasjonalt, for strengere kjemikalieregler.

Statsråden legger en stor del av ansvaret for at man får ned bruken av skadelige sprøytemidler på næringene selv.

- Vi er opptatte av at de som etterspør disse produktene, f.eks. norsk oppdrettsnæring, må stille sterke og tydelige krav til hva det er de kjøper. Både at de kjøper produkter som kommer fra avskogingsfrie forsyningskjeder, men også at det ikke er uakseptabel og helsefarlig kjemikaliebruk involvert, sier Helgesen.