Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Avslørende OL-arkiver

Norsk nøysomhet sto ikke alltid i forgrunnen da Lillehammer kjempet om å få vinterlekene. Det ble reist mye og langt på første klasse. Lobbyvirksomheten overfor medlemmene i Den internasjonale olympiske komité (IOK) var særdeles målrettet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er førsteinntrykket etter at søkerarkivene til aksjeselskapene Lillehammer OL-92 og Lillehammer OL-94 ble lagt fram for offentlig innsyn torsdag. Svaret på om de norske OL-sjefenes spanderbukser var ett eller flere nummer for store i forhold til IOKs regelverk, kan ligge i de minst 20.000 dokumentene som nå er gjort tilgjengelige. Arkivene gir i alle fall et innblikk i det som er blitt karakterisert som en «hemmelighetskultur».

Arkivet som et 20-talls journalister kastet seg over torsdag, er langt på vei komplett. To permer med bilag fra 1995 er riktig nok sporløst forsvunnet, samtidig som OL-sjef Petter Rønningen før offentliggjøringen selv hentet to arkivbokser med notater som defineres som hans personlige. Men bortsett fra dette er bare 27 dokumenter unntatt fra offentlighet.

Lobbyvirksomhet

At IOK-medlemmene i alle fall fikk oppleve «lettere smøring» i Lillehammer i to søkerfaser, er hevet over tvil. OL-selskapenes lobbyvirksomhet ble ført i nært samarbeid med norske utenriksstasjoner. En pen slump av de 43 millioner kronene Lillehammer brukte på å få OL, gikk med til lobbyvirksomhet.

Alle IOK-medlemmenes personalia, interesseområder, hobbyer og så videre ble behørlig notert og tatt hensyn til. IOK-medlemmene fikk sine sukkersett, jakker, og kanskje en blomsterhilsen på fødselsdagen.

Kamp om gunst

Lillehammers lobbyister rapporterte flittig om hvordan de enkelte IOK- medlemmene kunne oppfattes. Etter et møte med styret i IOKs «executive board» i Lausanne i Sveits fikk eksempelvis organisasjonens visepresident følgende karakteristikk: «Richard Pound var svært lite imøtekommende og virket negativ til Lillehammers representanter... Ytterligere kontakt med Pound bør forsøkes.»

Betalte gjerne

Arkivmaterialet viser at søkerselskapet også betalte regningene for ektefeller og barn av IOK-medlemmer. Og flyreisene til og fra fjerne himmelstrøk gikk gjerne på første klasse. Billettene kom derfor gjerne opp i 40.000 - 50.000 kronersklassen.

Finske Pirjo Häggman (47), som i januar trakk seg som medlem i Den internasjonale olympiske komité i kjølvannet av korrupsjonsskandalen i Salt Lake City, hadde med seg både ektefelle og to barn på et firedagers Lillehammer-besøk sommeren 1988. Og programmet var lagt opp deretter fra det norske vertsskapets side.