Interne rapporter:

Avslører drama i kulissene

Tidsfristen på arbeidet med Norges nye nasjonale tiltak var så stram at Helsedirektoratet ikke klarte å overholde den. Rapportene fra arbeidet viser at helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg er uenige om mye.

NYE TILTAK: Mandag 26. oktober kom regjeringen med nye, strenge coronatiltak. Reporter: Frode Andresen. Video: Agusta Magnusdottir / Dagbladet TV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tidsfristen ble brutt da Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i helga skulle gi Helse- og omsorgsdepartementet sine anbefalinger om nye nasjonale tiltak for å hindre smittespredningen i Norge.

Interne rapporter avdekker uenighetene som utspilte seg i hastverket med å utarbeide tiltakene. Folkehelseinstituttet reagerte sterkt på at Helsedirektoratet foreslo å gjøre soner i Norge røde, og tilsynelatende utvide karantenebestemmelsene betydelig.

Men det mest alvorlige er at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har forskjellig forståelse av den samlede situasjonen i Norge på nåværende tidspunkt.

«Helsedirektoratet har derfor en situasjonsvurdering av pandemien i Norge ultimo oktober 2020 som avviker noe fra Folkehelseinstituttet sin situasjonsvurdering», erkjennes det i Helsedirektoratets rapport til Helse- og omsorgsdepartementet.

Folkehelseinstituttet mener nemlig at det er lav sannsynlighet for økt smittespredning i Norge på nasjonalt nivå, og moderat på regionalt nivå. Helsedirektoratet mener derimot at Norge «ved fortsatt smittestigning i Norge ikke nødvendigvis er veldig mange uker unna en situasjon som er mer lik inngangen til mars måned».

Helsedirektør Bjørn Guldvog svarer

Dagbladet har vært i kontakt med helsedirektør Bjørn Guldvog etter at denne artikkelen ble publisert. Helsedirektøren forklarer hvorfor deres situasjonsvurdering ikke er helt lik Folkehelseinstituttets situasjonsvurdering.

- Vi bygger våre vurderinger på FHIs epidemiologiske beskrivelser. Vi har i tillegg lagt vekt på tilbakemeldinger fra helsetjenesten, kommunene, fylkesmennene, situasjonsrapporter fra de øvrige nordiske landene og Europa. Alle de tilbakemeldingene trekker i retning av en alvorlig situasjonsbeskrivelse. Det gjør at vår samlede situasjonsvurdering avviker noe fra FHIs, uttaler Guldvog og fortsetter:

- Både FHI og Helsedirektoratet er rådgivere for regjeringen i arbeidet. FHIs smittevernfaglige vurdering bør alltid ligge til grunn. Helsedirektoratet har en rolle i å rådgi i håndteringen av hele helsekrisen. Vi må sammenstille smittevernfaglige vurderinger fra FHI med erfaringer og andre tilbakemeldinger fra blant annet befolkningen, helsetjenesten, kommuner, fylkesmenn og internasjonale samarbeidspartnere.

Hastverk

Fredag klokka 15.30 fikk Folkehelseinstituttet i oppdrag å anbefale nye målrettede nasjonale tiltak på bakgrunn av smitteutviklingen. Fristen ble satt til lørdag klokka 12.00. Deretter skulle Helsedirektoratet utarbeide sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet innen søndag klokka 10.00.

Helsedirektoratet brøt tidsfristen med én time, går det fram av deres svar til Helse- og omsorgsdepartementets.

Én time og 40 minutter seinere sendte Folkehelseinstituttet sitt svar på Helsedirektoratets rapport. De advarte om at de foreslåtte tiltakene krevde mer gjennomtenkning og bearbeiding, og at andre tiltak kunne ha bedre effekt.

«Vi mener at det vil være klokt å bruke noen dager på å komme fram til hensiktsmessige løsninger som befolkningen forstår og etterlever», lød den tydelige beskjeden fra FHI.

Camilla Stoltenberg, direktør i FHI, sier at det er sannsynlig at vi får en ny smittespredning, til tross for nye tiltak. Vis mer

Røde soner

Folkehelseinstituttet reagerte sterkt på at Helsedirektoratet foreslo til Helse- og omsorgsdepartementet å gjøre soner i Norge røde.

Dette ved å foreslå at regjeringen burde anbefale forsterkede tiltak i bo- og arbeidsregioner der hvor kommuner over tid har ligget på et smittenivå med over 20 smittede per 100 000 innbyggere siste 14 dager, samt der det forhøyede smittetrykket ikke skyldes pågående, kjente utbrudd alene.

«Vi mener at det vil være lite hensiktsmessig å benytte et insidenstall på 20 smittede per 100 000 innbyggere siste 14 dager som terskel for «rødt nivå» for bo- og arbeidsregioner. Dette er en insidensterskel primært ment for land, og er ikke beregnet på mindre geografiske områder. Norske bo- og arbeidsregioner er for små til at man bør bruke denne terskelen. I tillegg vil vi ha langt mer detaljert informasjon i Norge som gjør at vi kan målrette tiltak bedre», skrev Folkehelseinstituttet.

STRENGE TILTAK: Mandag 26. oktober kom regjeringen med nye, strenge coronatiltak. Reporter: Frode Andresen. Video: Agusta Magnusdottir / Dagbladet TV Vis mer

Fem-regelen

Mandag kunngjorde statsminister Erna Solberg det nasjonale tiltaket om maksimalt fem gjester i private hjem i tillegg til husstandsmedlemmer. Dette gikk på tvers av både FHI og Helsedirektoratets forslag.

Folkehelseinstituttet foreslo en anbefaling om maksimalt ti personer i private sammenkomster, mens Helsedirektoratet anbefalte et tiltak om maksimalt fem gjester utover husstandsmedlemmer i kommuner med forhøyet smittenivå. Regjeringen besluttet derimot at tiltaket skulle virke nasjonalt.

Karantene

Folkehelseinstituttet tok også for seg Helsedirektoratets forslag om tiltak for å styrke etterlevelsen av nåværende råd og regler. Folkehelseinstituttet advarte mot at dette ville være en betydelig utvidelse av karanteneordningen.

Helsedirektoratet foreslo følgende tre punkter:

  • At man etter nyoppstått luftveissykdom bør være symptomfri før man går tilbake til jobb og skole, uavhengig av SARS-CoV-2 testsvar, når det ikke bare dreier seg om sporadisk resthoste som ofte forekommer i ukene etter gjennomgått luftveissykdom.
  • At husstandsmedlemmer til en person i karantene bør avstå fra sosiale aktiviteter og deltakelse i arrangementer på fritida i 10 dager, selv om de selv ikke er pålagt karantene.
  • At husstandsmedlemmer til en person med nyoppståtte covid-19-symptomer bør avstå fra sosiale aktiviteter og deltakelse i arrangementer på fritida, i påvente av vedkommendes prøvesvar for SARS-CoV-2.

Folkehelseinstituttets hovedbekymring var at punktene ville medføre et stort fravær. FHI har inntrykk av at økt fravær er en bekymring hos kommunene og fylkesmennene.

«Et forslag til utvidelse av dette må utredes nærmere i dialog med etater med ansvar for samfunnskritiske funksjoner, helseforetak og kommuner, samt være hensiktsmessige og forholdsmessige», skrev Folkehelseinstituttet.

TILTAK: Raymon Johansen presenterte nye tiltak for å hindre smitte i Oslo. Vis mer

Punktene

Særlig var FHI uenig med Helsedirektoratet om hvordan personer skal forholde seg til egne symptomer etter negativt testresultat. FHI mener at en negativ test har stor «prediktiv verdi».

«Det vil føre til enda større utfordringer med fravær dersom alle med luftveisinfeksjoner skal være hjemme til alle symptomer er borte. Mange har restsymptomer over tid, det gjelder både voksne med resthoste og barn som snørrer.»

Kontant avfeid

Deretter tok FHI for seg Helsedirektoratets andre punkt. Forslaget ble kontant avfeid. De advarte om at dette kan oppleves som starten på innføring av andreleddskarantene.

«Dette er ikke i tråd med gjeldende råd, og det er vanskelig å se det smittevernfaglige forholdsmessige i tiltaket da det store flertallet av dem som karanteneres i dag ikke er smittet med covid-19. Det viktige må være at de som reelt sett er eksponert kommer i karantene, og etterlever karantenen.»

Det tredje punktet mener FHI kan føre til at færre tester seg.

«En person med nyoppstått forkjølelse vil kanskje ikke teste seg dersom det betyr at hele familien må være hjemme til testresultatet foreligger. 99 prosent av dem som tester seg, viser seg ikke å ha positiv test, og deres familie/husstand vil derfor ha vært unødvendig i ventekarantene», poengterer Folkehelseinstituttet.

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne artikkelen skrev Dagbladet at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har ulik forståelse av smittesituasjonen. Det riktige er at det er den samlede situasjonsvurderingen som er ulik. I tillegg har Dagbladet valgt å legge til helsedirektør Bjørn Guldvogs uttalelser om dette etter at artikkelen ble publisert. Endringene ble gjort onsdag 28. oktober.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer