||| Det må hodeskaller, likkister og symbolsk blodtapping fra hjertet, for å nevne noe, til når det hemmelige brorskapet i Den Norske Frimurerlosjen «forfremmer» sine brødre.

Det kommer fram i boka «Frimurernes hemmeligheter — Fortalt fra innsiden» som Roger Karsten Aase har skrevet ut fra sine egne erfaringer i løpet av sitt 15 år lange medlemskap.«Jeg spurte meg selv hvilket rart samfunn jeg var kommet inn i», skriver han om hierarkiet og omgangsformen blant frimurerne, mens han noe senere, etter å steget til andre grad, skriver at «innerst inne satt jeg med en følelse av at dette bare er tull og nonsens».Meldte seg utAase er en av de få i Norge som har kommet seg langt opp i Frimurerlosjens hierarki for så å søke om utmelding. Selv mener han bare å ha hørt om ett annet medlem som har gjort det samme.

Etter ti års aktivt medlemskap hadde han nådd niende grad, med tittelen Høyt Opplyste St. Johannes, Losjens Betroede Broder. Men en stadig mer kritisk holdning til det han i forordet beskriver som en sekt førte til at han valgte å søke utmelding.