Avslører gåten om eple- og pæreformen

Nå kan forskerne gå til laboratoriekrig mot det farlige kroppsfettet. - Sensasjonell forskning, sier professor.

PÆREFORM: Runde mager øker risikoen for hjerteproblemer, mens tykke lår beskytter. Nå har forskerne funnet gener som avgjør kroppsformen.  FOTO: NINA RUUD
PÆREFORM: Runde mager øker risikoen for hjerteproblemer, mens tykke lår beskytter. Nå har forskerne funnet gener som avgjør kroppsformen. FOTO: NINA RUUDVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet): Hvor kroppsfettet er plassert handler ikke bare om forfengelighet og kroppsidealer. Det handler også om helse. Runde mager synes å gi økt risiko for hjerteproblemer og diabetes, og tykke lår synes å beskytte mot det samme.

Nå har forskere funnet 14 gener som har betydning for kroppsformen, og som gir mulighet for å lage medisin som kan endre hvordan kroppsfettet fordeler seg, skriver Videnskab.dk.

Mer enn 400 forskere har jobbet i årevis med å forstå de genetiske mekanismene bak eplemager og pærehofter. Resultatene er nylig publisert i anerkjente Nature Genetics.

- Sensasjonell forskning - Det her er sensasjonell grundforskning, helt fantastisk spennende. Nå begynner vi å få konkret viten. Vi begynner å forstå hvilke molekyler som er avgjørende for kroppsformen, sier professor ved Københavns Universitet og forskningssjef ved Hagedorn Instituttet Oluf Borbye Pedersen til Videnskab.dk.

I studien har forskerne analysert sammenhengen mellom DNA og kroppsform hos nær 200 000 mennesker. Mer spesifikt er forskjellen mellom hofter og midje satt under lupen. Hvis forskjellen er liten, har man epleform. Er den stor, har man pæreform.

Fettfordelingen er interessant fordi tidligere studier har vist at fett rundt tarmene øker risikoen for hjertesykdommer og andre livsstilssykdommer, mens fett på hoftene ser ut til å beskytte mot blant annet sukkersyke.

Fant 14 gener Ved å sammenlikne hofte-midje-ratio og DNA kunne forskerne analysere seg fram til de 14 genetiske variasjonene som hver i seg hadde en avgjørende påvirkning på kroppsformen, uavhengig av hvor tynne eller tykke deltakerne var.

- Det er meget interessant fordi vi for første gang har begynt å forstå den genetiske delen av eple- og pæreformen, sier Borbye Pedersen.

Hvert gen produserer et gitt protein, så når man kjenner de 14 impliserte genene, kan man også finne de involverte proteinene.

- Revolusjon - Tidligere visste vi ingen ting om disse proteinene. Det her er en revolusjon av vår viten, sier den danske professoren.

Proteinene kan fortelle mye om de biologiske mekanismene som styrer fettfordelingen i kroppen.

Den banebrytende forskningen gir grobunn for nye studier. Man kan blant annet forsøke å finne ut av hvordan man kan påvirke de relevante proteinene for å utvikle bedre forebygging og behandling av de usunne fettlagrene.