Avslørerne

Det de gjør er å avsløre fra innsida, mot makthavernes vilje. Noen havner i fengsel, og noen går fri.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På engelsk

heter de «whistleblowers», direkte oversatt til fløyteblåsere. Det de gjør er å avsløre fra innsida enten det handler om uholdbare forhold ved et sykehjem, på en oljeplattform, i et fengsel, i tobakksindustrien, flyselskaper, USAs krigføring i Vietnam eller altså Israels superhemmelige atomvåpenprogram.

Mordechai Vanunu, som torsdag ble løslatt etter atten år i fengsel, alarmerte verden i en stor artikkel i avisa The Sunday Times i London om at Israel har et atomvåpenprogram. I flere av kommentarene etter løslatelsen av Vanunu er det uttrykt forståelse for at Israel kidnappet Vanunu, arresterte og stilte ham for retten i en hemmelig rettssak i Israel. Han ville blitt dømt i Norge også, skrev for eksempel politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten. Trolig har han rett, blant annet med bakgrunn i listesaken fra 1977 der alle de involverte ble dømt for å ha samlet inn og offentliggjort identiteten til tjenestemenn i landets hemmelige tjenester.

Men det

er et ferskt tankekors at regjeringen Bondevik i sin stortingsmelding om ytringsfriheten foreslår lovbeskyttelse for mennesker som slår alarm og varsler offentligheten om klanderverdige forhold både i det private næringsliv og i offentlig sektor. Israel drev sitt våpenprogram klart i strid med det internasjonale samfunns mål om å hindre spredning av atomvåpen. Det ga nabostatene grunner til selv å forsøke seg. Vanunu smuglet film og fotoapparat inn i de underjordiske produksjonsanleggene i Negev-ørkenen, og beviste at både omverdenen og det israelske folk var ført bak lyset. Etter et tenkbart internasjonalt lovverk kunne Vanunu ha gjort seg fortjent til en tilsvarende beskyttelse som den Bondevik-regjeringen nå foreslår for folk som varsler om uholdbare forhold ved et sykehjem eller en oljeplattform. Men foreløpig er de aktuelle internasjonale traktater og konvensjoner så fulle av unntak og forbehold i saker som defineres inn under rikets sikkerhet, forsvarshemmeligheter og såkalte «forhold til annen stat» at Israel kunne stille Vanunu for retten uten å bryte med akseptert folkerett på dette området. I forhold til makthaverne i Israel er Vanunu bare en forræder.

Israel

har aldri tillatt internasjonal inspeksjon av atomanlegget i Dimona. Slike inspeksjoner var og er et av Vanunus krav. Det er tankevekkende å sammenlikne Vanunus avsløring av de israelske masseødeleggelsesvåpnene med kravene som USA stilte til Irak før invasjonen i fjor. Både president George Bush og utenriksminister Colin Powell erklærte at det var et brudd på Sikkerhetsrådets resolusjoner at Saddam Husseins regime ikke uten forbehold gikk med på at FNs inspektører under ledelse av Hans Blix fikk avhøre irakiske atomfysikere og andre vitenskapsmenn i utlandet, med familiene trygt ute av Irak, og uten nærvær av offisielle, irakiske representanter.

Israels hemmelige produksjon av atomvåpen bryter ikke med internasjonale avtaler som Israel har undertegnet fordi landet ikke har undertegnet noen. Men atomvåpenproduksjonen var i strid med landets offisielle erklæringer om at Israel ikke skulle være det første landet til å introdusere atomvåpen i Midtøsten. Bare flisespikkere kan hevde at dette ikke var ment å skulle oppfattes både av omverdenen og av det israelske folk som en erklæring om at Israel ikke hadde et atomvåpenprogram.

Den tidligere

amerikanske marinesoldaten Daniel Ellsberg alarmerte USAs offentlighet om at presidentene Harry Truman, Dwight Eisenhower, John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson alle sammen hadde ført folket bak lyset i Vietnam, der 58000 amerikanske soldater mistet livet i den krigen som ble startet i hemmelighet. Ellsberg arbeidet i prosjektet som vi i dag kjenner som Pentagon-papirene, og kopierte alle de sju tusen sidene. Ellsberg ga materialet til Senatets utenrikskomité i 1969, og til 18 aviser i 1971. The New York Times var først til å offentliggjøre, og fikk medhold i USAs høyesterett. Nixon-regjeringen reiste tiltale mot Ellsberg, men saken ble avvist i domstolen fordi Nixons «rørleggere» blant mye annet hadde brutt seg inn i kontorene til Ellsbergs psykiater. Ellsbergs avsløringer beviste at presidentene løy. I bunn og grunn var det det Vanunu også beviste.