Avslørte at «Bow Eagle» kolliderte

SPIJKENISSE/NEDERLAND (Dagbladet): I 54 timer klarte den filippinske lettmatrosen Antonio C. Andres (29) å holde tett om at «Bow Eagle» hadde kolliderte med den franske fiskeskøyta Cistude. Så gikk han til overstyrmann Roar Torfinn Olsen, og fortalte hva som hadde skjedd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Styrmann Ronnie Zape (39) ba Andres om å holde munn om ulykken som kostet fire menneskeliv.

- Jeg sa vi var nødt til å rapportere ulykken, men fikk beskjed om at det måtte være hemmelig, sa Andres under sjøforklaringen i byen Spijkenisse utenfor Rotterdam i går.

Den grusomme hemmeligheten ble til slutt for mye å holde på for den unge lettmatrosen. Like etter klokka åtte onsdag morgen gikk overstyrmann Roar Torfinn Olsen opp til kaptein Reidar Heggås, og sa at Andres hadde kommet inn på hans kontor.

Skipsulykken

  • Den franske tråleren «Cistude», med et mannskap på sju, ble rent i senk av den norske tankeren «Bow Eagle» natt til mandag utenfor Bretagne i Frankrike.
  • «Bow Eagle» var på vei fra Brasil til Rotterdam med et mannskap på 29. Bare kapteinen og overstyrmannen er norske.
  • Tre av fiskerne ble drept i sammenstøtet, mens den fjerde døde senere av utmattelse.

- Lettmatrosen forklarte at han ikke fikk sove. Han måtte tilstå at «Bow Eagle» hadde kollidert med en båt natt til mandag, fortalte kaptein Heggås.

- Deretter diskuterte overstyrmannen og jeg hvordan vi skulle gå fram overfor styrmannen som hadde vært på vakt. Jeg har arbeidet med filippinere i mange år, og kjenner deres kultur og måte å være på. Hvis du prøver å gå hardt fram, bryter de helt sammen, så det kunne vi ikke gjøre. Har det skjedd noe, er det alltid fryktelig vanskelig å få dem til å fortelle hva det er, sier Heggås.

Sammen planla de to offiserene hvordan de skulle få Zape til å tilstå. Overstyrmannen tok ham med seg inn på sitt kontor, og låste døra.

Knakk sammen

- Det tok rundt to timer å få ham til å fortelle sannheten. Overstyrmannen måtte blant annet fortelle om skadene på skipet, og at styrmannen måtte forstå at det som hadde skjedd, ikke lot seg skjule. Han sa også at vi hadde helt sikre bevis på at det var «Bow Eagle» som hadde rent i senk fiskeskøyta.

Til slutt knakk Zape sammen og fortalte at de hadde truffet ei fiskeskøyte klokka 01.56 natt til mandag.

Under sjøforklaringen sa imidlertid Ronnie Zape at han først ikke forsto at det hadde skjedd en ulykke mens han var på vakt.

- Første gang vi så fiskeskøyta, var den fire nautiske mil unna. Den kom fra babord og hadde vikeplikt, så vi holdt samme kurs og hastighet. Jeg ventet at den skulle legge over til styrbord. Da den begynte å nærme seg, så jeg gjennom kikkerten at det var folk på dekk som fisket. Til slutt skjønte jeg at den ikke kom til å vike. Da skrudde jeg av autopiloten, begynt med manuell styring og la hardt over til styrbord for å unngå kollisjonen, sa Ronnie Zape.

- Trodde det gikk bra

Fiskeskøyta traff først «Bow Eagle» i baugen. Siden tankskipet hadde lagt om hardt til styrbord, ble skøyta truffet minst to ganger til før den sank.

- Jeg kjente at vi berørte den, men trodde det gikk bra. Gjennom kikkerten så jeg lyset i masta, og det kom ingen oppkall på radioen, fortalte Zape.

- Så du ikke etter om det gikk bra med fiskeskøyta?

- Nei, jeg fulgte med på radioen etterpå for å høre om det kom noen oppkallinger der.

- Hvorfor brukte du ikke lydsignal eller radio for å varsle at dere var på kollisjonskurs?

- Jeg trodde skøyta ville svinge til styrbord.

- Hvorfor gjorde du ikke noe da du skjønte at den ikke ville vike?

- Da var det allerede for seint, forklarte Zape.

På vegne av kapteinen leste overstyrmann Roar Torfinn Olsen opp følgende uttalelse i går kveld:

Beklaget

«Jeg, kaptein Reidar Heggås, mine offiserer og mitt mannskap, beklager at vårt skip var involvert i denne episoden, og at vi ikke hjalp til. Dette er en svært vanskelig tid for oss alle og jeg beklager at jeg ikke fikk vite om episoden. Som sjømenn prøver vi å hjelpe når vi kan. Våre tanker og sympatier går til familiene som har mistet sine nærmeste.»