Legestreiken

Avslutter legestreiken: - Liv og helse i fare

Regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd.

GREP INN: Arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
GREP INN: Arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen grep søndag inn i konflikten mellom KS og Legeforeningen med tvungen lønnsnemnd.

Dermed avsluttes streiken om særavtalen, som har vart siden mandag 26. oktober.

Arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) sier til Dagbladet at de beklager at de er nødt til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd.

- Det skyldes at Helsetilsynet har gitt tilbakemelding på opptrappingen som er varslet i morgen tidlig. Helsetilsynet sier rett ut at dette setter liv og helse i fare.

Dermed gjenopptar de streikende legene arbeidet umiddelbart.

Derfor streiket legene

  • Kjernen i konflikten går på særavtalen som regulerer legevakt, arbeidsforhold for nyutdannede leger og samfunnsmedisin.
  • Legeforeningen mener arbeidsbelastningen for fastlegene er for stor. De er i dag pliktige til å jobbe en viss mengde legevakt i tillegg til fastlegejobben. Legeforeningen vil ha en begrensning i hvor mye legevaktarbeid legene kan pålegges.
  • Legeforeningens krav i forhandlingene har vært at legen må samtykke til mer enn sju timers legevakt i uken, tilsvarende 28 timer i beredskapsvakt.

Kilde: NTB

Disse skulle ut i streik

I opptrappingen mandag skulle tolv nye leger tas ut i streik. Kommunene dette gjelder er Kautokeino, Sirdal, Vang, Nord-Aurdal, Herøy (Møre og Romsdal) og Karasjok.

Uttaket omfattet kommuner i distrikter med stor legevaktbelastning.

Fra før av var 23 leger i Bergen, Tromsø, Narvik, Stavanger og Trondheim ute i streik.

Asheim innkalte søndag ettermiddag partene i legestreiken til digitalt møte. Der spurte han om det var noe partene kunne gjøre for å unngå at regjeringen skulle gripe inn.

- Det sa de at det ikke var. Slik tilbakemeldingen fra partene var nå, ville opptrappingen skje som planlagt i morgen. Da hadde ikke vi noe annet valg enn å gå til tvungen lønnsnemnd, sier ministeren til Dagbladet.

- Vi ønsker at partene skal løse denne typen lovlige konflikter selv. Men når vi får denne typen tilbakemelding fra Helsetilsynet, er vi nødt til å reagere.

Sist det var legestreik var i 2016. Også da endte streiken med tvungen lønnsnemnd - da etter fem uker.

KOMMENTERER LØNNSNEMND: President Marit Hermansen. Foto: Legeforeningen
KOMMENTERER LØNNSNEMND: President Marit Hermansen. Foto: Legeforeningen Vis mer

Mener inngripen illustrerer poenget

President Marit Hermansen har ledet forhandlingene fra Legeforeningens side.

Det at regjeringen så seg nødt til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd er illustrerende for hvor skjørt legevakten er organisert mange steder, mener Hermansen.

- På den siste opptrappingen har vi innvilget dispensasjon for to av tolv leger. Og allikevel så utgjør dette en fare for liv og helse, sier hun til Dagbladet.

Hasvik fikk fritak av Legeforeningen fra streiken, ettersom kommunen er spesielt sårbar. I kommunen er det bare to fast ansatte leger, og om én ble tatt ut i streik, ville det rammet hele legevaktordningen.

Meklingen mellom KS og Legeforeningen brøt sammen 15. oktober, og det første streikeuttaket gjaldt fra 26. oktober. Det var ikke kontakt mellom partene etter bruddet hos Riksmekleren.

Fakta: Tvungen lønnsnemnd

  • Tvungen lønnsnemnd innebærer at myndighetene griper inn og beslutter at konflikten skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.
  • Internasjonale konvensjoner bygger på at myndighetene bare skal benytte slike inngrep når det er nødvendig av hensyn til liv og helse eller av tungtveiende samfunnsmessige grunner.
  • Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget i hvert tilfelle.
  • Regjeringen fremmer nå en proposisjon for Stortinget med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp og overlater til Rikslønnsnemnda å behandle interessetvisten.
  • Rikslønnsnemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom KS og Legeforeningen.
  • Når en konflikt er brakt inn for Rikslønnsnemnda, kan en streik ikke fortsette.
  • Rikslønnsnemnda består av en leder og åtte andre medlemmer, deriblant to representanter for hver av partene i den enkelte sak.
  • Lønnsnemndas avgjørelse har samme virkninger som en tariffavtale.

Kilder: Store Norske Leksikon, Arbeids- og sosialdepartementet, KS

- Ekstreme arbeidsordninger

Legene krever at arbeidsbelastningen for fastleger som jobber i legevaktordninger, reduseres.

- Vi er midt i en pandemi, og Legeforeningen varslet opptrapping av streiken fra mandag av. Har dere drevet med for høyt spill?

- Vi mener jo at det er kommunene som driver høyt spill, ved at de ikke er villige til å ta arbeidsgiveransvaret. Dette er ekstreme arbeidsordninger, hvor leger jobber opptil 100 timer på toppen av full arbeidsuke, svarer Hermansen.

- Vi har prøvd å gjøre dette så skånsomt og varsomt som mulig. Samtidig ser vi nå hvor skjørt disse legevaktene er organisert. For oss kan ikke disse ekstreme arbeidsforholdene fortsette.

- Hva tenker dere om at KS ikke kom dere i møte for å unngå tvungen lønnsnemnd?

- Vi har i mange år pekt på dette overfor KS. Men de har lent seg tilbake og latt ansvaret for at legevakten går rundt, hvile på skuldrene til den enkelte lege. De har ikke tatt arbeidsgiveransvaret sitt. Det er uhørt, tenker jeg.

KS: Haster med varige løsninger

Arbeidsgiversiden KS er lettet over at streiken er over.

De mener at konsekvensene streiken ville fått for små kommuner med lange reiseavstander, viser at det haster å finne mer varige løsninger på legevaktproblemene.

- Vi forstår Legeforeningens utålmodighet, men skulle ønsket at de heller hadde valgt å bruke denne tiden på få fortgang i det pågående arbeidet med å finne løsninger for legevakt, sammen med oss og nasjonale myndigheter, sier direktør for arbeidsliv Tor Arne Gangsø i KS.

Coronasituasjonen har ikke hatt noe å si for at regjeringen grep inn og har ikke vært en del av vurderingen fra deres side, ifølge arbeids- og sosialminister Asheim. Rådet går ut på fare for liv og helse som følge av lav bemanning i små kommuner.

Men KS-direktør Gangsø er glad for at streiken er over som følge av den ekstra belastningen coronasituasjonen har på helsevesenet.

- Det sier seg selv at å skulle håndtere en legestreik midt oppe i en pandemi med stigende smittetall, det er tøft. Kommuneledelsen i disse kommunene har rett og slett vært redde for innbyggernes liv og helse, sier Gangsø.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer