Avstanden øker til USA

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Geir Lundestad, professor i amerikansk historie, hevder i sin neste bok at USA og Europa sakte, men sikkert har vært på glid bort fra hverandre siden Vietnamkrigen. Det er snart førti år siden den krigen begynte, og tjueåtte år siden den sluttet. Lundestad skriver at Bush-regjeringen, som består av konservative nasjonalister, bare forsterker og tydeliggjør svekkelsen i de atlantiske forbindelsene. Han varsler ikke et dramatisk brudd, bare at Europa og USA gradvis blir mindre relevante for hverandre, uansett hvem som har makta i Washington og i de europeiske hovedstedene.
  • Svært mye i dagens situasjon bekrefter professorens observasjon, men det er langt igjen før dens konsekvenser er blitt en del av den utenrikspolitiske debatten i Norge. Under den kalde krigen gikk det aller meste i norsk utenrikspolitikk etter en autopilot som ble innstilt i NATOs hovedkvarter i Brussel. Etter at Muren falt, har Norge brukt det nye handlingsrommet til å styrke freds- og meklingsengasjementer i Midtøsten og andre konfliktområder, men alltid uten å utfordre USA. Den linjen er blitt mye vanskeligere å holde etter at Bush-regjeringen begynte sin tilbaketrekning fra det internasjonale avtaleverket og den internasjonale rettsordenen, og nå bryter med folkerettens prinsipper i sin nye doktrine om forkjøpsangrep uten vedtak i FNs sikkerhetsråd.
  • Trolig er tida inne til at norske politikere ser i øynene at Norge bare er av virkelig interesse for makthaverne i Washington i den grad vår eksistens eller våre handlinger påvirker amerikanske interesser. Da framtidas sikkerhetspolitikk kom opp i EU-debatten foran folkeavstemningen i 1994, avviste Anne Enger Lahnstein hele debatten fordi Norge er medlem i NATO, som da og i framtida ville tilfredsstille alle norske sikkerhetspolitiske behov for allierte. Så enkelt er det ikke lenger.
  • I utenriksdebatten i Stortinget forleden understreket Thorbjørn Jagland landets behov for bred enighet i utenrikspolitikken i forbindelse med Sikkerhetsrådets arbeid med en ny Irak-resolusjon. Behovet for bredest mulig enighet er minst like stort i forbindelse med en forvitring av NATO som militær allianse og en gradvis økende avstand mellom USA og vårt kontinent.