KLAR TIL PROTEST: Demonstranter gjør seg klar til en uke med protester i Chicago, der Nato-toppmøtet finner sted. Foto: Scott Olson/Getty Images/AFP/NTB-Scanpix
KLAR TIL PROTEST: Demonstranter gjør seg klar til en uke med protester i Chicago, der Nato-toppmøtet finner sted. Foto: Scott Olson/Getty Images/AFP/NTB-ScanpixVis mer

Avstanden over Atlanterhavet øker

USA og Europa er mer splittet enn noensinne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

USA og Europa er mer splittet enn noensinne i synet på hva NATO skal være, når lederne samles til toppmøte i Chicago.

Etter ti år som USAs lydige medhjelpere i Irak og Afghanistan, sliter forsvarsalliansen med å definere fiendebilder og enes om mål og midler.

Når statsminister Jens Stoltenberg og en rekke andre europeiske stats- og forsvarsministre setter kursen mot NATO-toppmøtet i Chicago 21. mai, virker avstanden over Atlanterhavet større enn noensinne.

Forsvarsalliansen har ikke vært så svekket siden Sovjetunionens sammenbrudd, mener historikeren Olivier Zajec.

Han er forsker ved Institut de stratégie et des conflits (ISC) i Paris og ser i siste utgave av avisen Le Monde diplomatique med kritiske øyne på utviklingen innen NATO.

- USA vil fortsatt sitte i førersetet, men Europa må ta regningen, mener han.

Finne tilbake Under toppmøtet i Lisboa i 2010 ble det snakket varmt om å utvide sikkerhetssamarbeidet og hente inn «fjerntliggende vestlige land» som New Zealand og Japan.

Nå ønsker mange av medlemslandene, blant dem Norge, å finne tilbake til NATOs opprinnelige oppgave, et felleseuropeisk forsvar basert på geografi, ikke vage forestillinger om felles verdier, bekjempelse av uklare trusler og demokratibygging med våpenmakt verden over.

Dette er stikk i strid med hva USA ønsker, viser Strategic Review-rapporten president Barack Obama la fram i januar. I denne hevdes det at NATOs historiske oppgave i Europa er fullført, og at det nå er på tide å møte nye trusler, først og fremst fra Asia.

Større del av regningen Økonomiske nedgangstider tvinger amerikanerne til å kutte forsvarsutgiftene med over 2.300 milliarder kroner de kommende ti årene. Håpet, som fra republikansk hold blir framsatt som krav, er at Europa tar en større del av regningen.

Krigføringen i Afghanistan og Irak har kostet dyrt, og i Washington er frustrasjonen stor over det mange ser på som de alliertes manglende vilje til å dele regningen.

Da Libya skulle bombes, mente USA derfor at nok var nok og gjorde det fra første stund klart at dette var en krig Europa selv fikk ta regningen for.

At bombene som ble sluppet var amerikanske, og at operasjonen ble ledet fra amerikanske kommandosentre med støtte fra amerikansk etterretning, ble det snakket mindre om.

God butikk NATO har alltid vært god butikk for USA, både strategisk og industrielt. Amerikansk forsvarsindustri har levd godt på å forsyne Europa med våpen og militært utstyr og tjente også godt på å fylle opp lagrene igjen etter Libya-operasjonen.

Det er nå 13 år siden sist NATO holdt toppmøte i USA, og for president Barack Obama blir Chicago-møtet et kjærkomment bidrag i valgkampen.

Foruten å sikre amerikansk våpenindustri framtidige leveranser til allierte, håper han også at NATO-landene under toppmøtet skal forplikte seg til å bidra til nye støtte- og kommandoenheter som USA får den tekniske og operasjonelle kontrollen over.

«Smart defense» NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen lanserte i fjor den såkalte «smart defense»-strategien, som blir helt sentral under toppmøtet i Chicago.

Med den nye strategien håper USA nok en gang å kunne overtale europeiske land til å koordinere sine investeringer og samtidig bidra mer til forsvarsalliansens USA-kontrollerte fellesstrukturer.

Mange av forslagene som legges fram i Chicago, innebærer at medlemslandene vil måtte avgi nasjonal kontroll til fordel for det man håper skal bli en sterkere allianse.

Zajec er ikke imponert over Fogh Rasmussens nye strategi og mener NATOs generalsekretær utviser «manglende evne til å fremme europeiske interesser».

(NTB)