Avtalen om Irak

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • De 15 medlemmene i FNs sikkerhetsråd har enstemmig godkjent avtalen mellom generalsekretær Kofi Annan og Irak om fortsatte våpeninspeksjoner i landet. I Sikkerhetsrådets resolusjon heter det at brudd på avtalen vil få «de alvorligste konsekvenser for Irak». USA tolker dette som et klarsignal til å bruke militær makt hvis ikke Saddam Hussein holder sine løfter. Andre land, blant dem Kina og vårt naboland Sverige, understreker at resolusjonen ikke gir enkeltland blankofullmakt til væpnede vågestykker mot Irak.
  • Den nye resolusjonen innebærer uansett at Sikkerhetsrådet står samlet bak en tekst som kan bygge bru over den farlige splittelsen vi så før avtalen mellom Annan og Irak ble inngått. Resolusjonen gir også fornyet autoritet til Kofi Annan og hans innsats for å bruke FN aktivt for å avverge væpnet konflikt. Norge var ett av de landene som støttet USA i at Sikkerhetsrådets tidligere resolusjoner ga et tilstrekkelig rettslig grunnlag for å fyre løs med bomber og raketter mot Bagdad.
  • Den norske regjeringen har grunn til å føle stor lettelse over at denne uhyre dristige fortolkningen av FN-resolusjon nr 687 fra april 1991 aldri ble omsatt i praktisk politikk. Sikkerhetsrådet har naturligvis aldri ment å gi de enkelte medlemsland muligheter til å utløse krig eller konflikt etter eget forgodtbefinnende. Det må aldri bli slik at hensynet til et godt tosidig forhold til USA blir viktigere enn betenkelighetene ved å støtte en svakt fundert og destabiliserende militær strategi.
  • I går sa Iraks visestatsminister Tariq Aziz at landet ville stå ved avtalen med FN. Det er all mulig grunn til å innta en avventende holdning til slike løfter. Men det er like stor grunn til å forvente at USA og Storbritannia, og for den saks skyld Norge, lojalt oppfyller intensjonen om at nøkkelen til bruk av militær makt må ligge i Sikkerhetsrådet. FN er en ufullkommen enhet, men det er også den amerikanske Kongressen.