Avviser «deltakron»-bekymring: - Laboratoriefeil

FHI følger nøye med, men er foreløpig ikke overbevist om at den såkalte «deltakron»-varianten er reell. Funnene kan snarere skyldes «bakgrunnsrusk i gensekvensene», ifølge FHI-seksjonsleder Karoline Bragstad.

«DELTAKRON»: Seksjonsleder i FHI, Karoline Bragstad sier hun foreløpig ikke er så bekymret. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

På Kypros mener forskere å ha oppdaget en ny coronavirusvariant. Den angivelige varianten omtales som en kombinasjon av delta og omikron, og har derfor fått navnet «deltakron» i mediene.

- Foreløpig er vi ikke så bekymret.

Det sier Karoline Bragstad til Dagbladet. Hun er seniorforsker og seksjonsleder ved Seksjon for influensa og annen luftsmitte i Folkehelseinstituttet (FHI).

Nå avventer instituttet mer informasjon, for å få et bedre grunnlag for å vurdere de kypriotiske funnene.

- Foreløpig ser det kanskje ut til at det kan være noen problemer med de resultatene som er generert. Når man gjør en slik sekvensering, og ser på virusene i detalj, så skal det lite til for at det kan dukke opp noe «bakgrunnsrusk» i gensekvensene, som kan indikere at viruset er noe annet enn det det er.

- Laboratoriefeil

FHI-overlege Preben Aavitsland er heller ikke bekymret.

- Foreløpig anser vi den såkalte nye varianten «deltakron» for å være en laboratoriefeil, og ikke en ny variant. Dersom WHO bekrefter at det er en ny variant, skal vi se nærmere på den, skriver han i en e-post til Dagbladet.

Inntil videre ser det ut til at det er noe slik skjedd, og at det derfor ikke dreier seg om en helt ny eller endret variant, forklarer Bragstad.

- Den sekvenseringsmetoden som er brukt her, den har vi gått litt bort ifra. Den har noen problemer når man skal sekvensere SARS-CoV-2-virusene. Det er en liten del av viruset som faller bort når man bruker denne sekvenseringsmetoden, sier hun.

Da skal det lite til før laboratoriefeil oppstår, ifølge Bragstad.

- Hvis man da har litt «bakgrunnsstøy», litt «rusk» - noen kan kalle det kontaminering, andre kan kalle det et «bakgrunnsnivå» av tidligere sekvenseringer som er gjort - så kan de komme veldig klart til syne når man har et slik frafall av et av disse fragmentene, eller deler av genomet.

Gulost og makrell i tomat

Bragstad understreker at det dreier seg om svært få angivelige tilfeller, og framholder at land som sekvenserer «langt mer enn Kypros» hittil ikke har plukket opp noe liknende.

- Man skal helst se hele genomet sammen, når man skal finne ut hvilken variant man har med å gjøre. Så inntil videre kan se det se ut som at dette ikke er helt reelt, men vi avventer gjerne litt mer informasjon før vi sier noe helt sikkert.

- Litt som en gulostbrødskive som smaker makrell i tomat fordi man ikke har vaska matpakka?

- Akkurat. Det er litt sånn vi kunne beskrive det. Du får liksom noen rester av noe som ikke skal være der, men som har vært der på noe annet før og som dukker opp når man sekvenserer.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer