LEVER I SKJUL:  Den 25-årige afghanske asylsøkeren lever nå i skjul et sted i Norge, av frykt for å bli sendt ut av landet. Dette til tross for at FNs menneskerettskomité oppfordrer norske myndigheter om å la ham være i Norge inntil de får behandlet saken hans. Foto: Privat
LEVER I SKJUL: Den 25-årige afghanske asylsøkeren lever nå i skjul et sted i Norge, av frykt for å bli sendt ut av landet. Dette til tross for at FNs menneskerettskomité oppfordrer norske myndigheter om å la ham være i Norge inntil de får behandlet saken hans. Foto: PrivatVis mer

Avvist av norsk høyesterett, tatt inn av FN-domstol

FNs menneskerettighetskommisjon tar saken som norsk Høyesterett ikke ville ha.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 2008 ankom en afghansk 19-åring Norge og søkte om asyl. Han hadde ikke gyldige reise- eller id-dokument, og ba om asyl fordi han ble kidnappet og kidnapperne krevde løsepenger fra hans familie i Afghanistan. Mannen ble sendt til et asylmottak i Bodø, hvor han kom i kontakt med en iransk kristen. Afghaneren konverterte til kristendommen, og var aktivt medlem i en meninghet i Nord-Norge. Der kom han også i kontakt med biskop Tor B. Jørgensen.

Afghaneren ble utvist av UNE, og Høyesterett nektet å behandle saken. Nå har FNs menneskerettighetskomité tatt saken, og har nedlagt forbud mot å uttransportere afghaneren inntil saken er ferdig behandlet av komiteen.

Biskop overrasket over UNE - Jeg synes det er merkelig at Utlendingsnemnda (UNE) ikke har trodd på afghaneren i denne saken. Jeg kjenner etter hvert til mange slike saker, og overraskes stadig over manglende innsikt i vurdering av trosoverbevisning og i vurderingen av den risiko konvertitter utsettes for når en går over fra en muslimsk identitet til en kristen. Dette dreier seg om å ta religionsfriheten på alvor, sier biskop Tor B. Jørgensen til Dagbladet.

Han fortsetter:

- Vi i kirken og meninghetsmiljø føler oss overprøvd og underkjent av UNE, spesielt når det gjelder konvertering, sier biskopen.

- Halv seier Biskopen er en av mange norske borgere som har engasjert seg i saken til den utviste afghaneren, som nå er blitt 25 år.

- En skal aldri utelukke at det er sammensatte motiv når det gjelder å få opphold i Norge, men vi vurderer folks troverdighet, og mener afghaneren burde få opphold. Det var desto mer overraskende at vi ikke ble hørt av UNE. Derfor er det oppsiktsvekkende og bra at vi nå har fått en halv seier ved at FNs menneskerettighetskomité nå vil vurdere saken, sier Jørgensen.

En rekke mennesker i Bodø har engasjert seg for at den 25-årige konvertitten skal få opphold i Norge. Afghaneren lever nå i skjul og er ifølge hans støttespillere livredd for å bli sendt ut av Norge. Menneskerettskomitéen skriver nå at Norge er anmodet om «ikke å deportere mannen til Afghanistan mens saken er under behandling av komiteen».

- UNE er ikke tilgjengelig for kommentar fredag ettermiddag, melder seniorrådgiver Børge Sildnes i UNE.

Advokatforeningen versus UNE: 64 - 36 Advokat Arild Humlen har tatt afghanerens sak til FN-organet. Han er sterkt bekymret over UNEs behandling av asylsaker og mener at alt for mange mennesker sendes ut av Norge.

- Advokatforeningens aksjonsgruppe har tatt opp 75 saker som UNE har behandlet fra 2007 og fram til i dag. Vi har fått gjennomslag for nesten 65 prosent av sakene. I tillegg er 70 prosent av disse vedtakene blitt blitt fattet av nemdleder alene. I slike saker skal det ikke foreligge tvil om utfallet. Dette bekymrer oss sterkt, sier Humlen.

I tillegg opplyser Humlen at tallene også samsvarer med sakene som det siste fem årene har vært behandlet i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg hvor UNEs vedtak har blitt konstatert at de har krenket menneskerettighetene i 60 prosent av sakene.

Minst 75 personer har dermed fått opphold i Norge til tross for UNE-nei. Dette gjelder kunstnere fra Eritrea, politiske aktivister fra Etiopia og Eritrea og barn som risikerer omskjæring i afrikanske land, ifølge advokat Humlen.

- Ras mot bunnivå - FNs menneskerettighetskomité har nå nedlagt forbud mot å uttransportere afghaneren til hjemlandet av frykt for at han kan bli utsatt for alvorlig mishandling. Når norske domstoler ikke engang vil vurdere spørsmålet viser det at vi nå står langt unna minimumskravene. Det er en utvikling vi som påstår å være en nasjon med høyt selvbilde må gjøre noe med hvis vi skal opprettholde vårt eget bilde av Norge som en rettsnasjon. For øyeblikket er vi med i et ras mot bunnivået for hva som er akseptabelt innenfor menneskerettighetsrammene, tordner Humlen.

UNE er ikke enig med Humlen når det gjelder at de har tapt over 60 prosent av sakene.

- De framstiller det som om de vinner fram i de fleste saker. Dette stemmer ikke. Av de sakene som er avgjort gjennom rettskraftig dom, har gruppa vunnet 13 og UNE fått medhold i 21, sier melder UNE i en pressemelding tidligere i år.