Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ayatollaens hevn

Tre år etter at den moderate Mohammad Khatami ble valgt til Irans president, er landets reformbevegelse på defensiven. For å kneble det frie ord har det konservative presteskapet intensivert sin kamp mot reformvennlige aviser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Da Irans beryktede pressedomstol i går ga ordre om å stenge avisa Bahar, ble vedtaket iverksatt med umiddelbar virkning. Utgiveren er en nær venn av Mohammad Khatami. Bahar er den 26. avisa som har måttet stenge i løpet av de siste månedene.

  • Mer pressefrihet var en del av det Irans ungdommer ønsket seg da jeg sist besøkte landet under valgene i februar. De moderate vant en overlegen valgseier og sikret seg klart flertall i nasjonalforsamlingen Majlis. Det siste det konservative flertallet gjorde før det forlot Majlis i mai, var å stramme inn presselovene. Da det nye moderate flertallet skulle begynne å liberalisere disse lovene sist søndag, sa landets åndelige leder ayatolla Ali Khamenei stopp.
  • - Hvis fiendene av islam og det islamske system tar over kontrollen av pressen og infilterer den, vil det true folkets tro og sikkerhet, het det i en erklæring fra Khamenei til medlemmene av Majlis. Beskjeden var klar, de folkevalgte fikk forbud mot å diskutere pressefihet. Stemningen i salen ble opphetet, og flere Majlis-medlemmer begynte å slåss. I løpet av kort tid hadde de fleste moderate forlatt salen. Den moderate Mohammed Rashidian var en av flere folkevlagte som ville trosse Khamenei, men måtte gi opp. I går krevde flere tusen demonstranter utenfor Majlis at Rashidian måtte dø - for å satt seg opp mot Khamenei.
  • Som ayatolla Khomeinis etterfølger står Ali Khamenei både over president og nasjonalforsamling i Iran. Khomeini hadde imidertid ikke for vane å gripe inn i det politiske arbeidet til Majlis, i hvert fall ikke åpenlyst. Khamenei har heller ikke den samme autoritet som Khomeini hadde. Derfor tør de modigste å utfordre ham. Ayatolla Montazeri, som en gang var påtenkt som Khomeinis etterfølger, sendte i går en fax til BBC, der han gjorde det klart at Iran må bli styrt av en valgt president og en valgt nasjonalforsamling. Den regimekritiske Montazeri som har sittet i husarrest i tre år, deltar i den politiske debatten via moderne teknologi. Det er i hvert fall en liten trøst for alle dem som ønsker forandring i Iran.
  • Maktkampen mellom de konservative og de moderate har bølget fram og tilbake i Iran siden Khatami overtok makten. Som regel har utviklingen gått to skritt fram og ett tilbake. Hendelsen i Majlis søndag, som er det alvorligste tilbakeslaget for de moderate på lang tid, kan tyde på at utviklingen for en tid framover vil gå ett skritt fram og to tilbake. Mange frykter at Ali Khamenei vil intervenere hver gang Majlis skal drøfte spørsmål om liberalisering i Iran. Da er en folkevalgt forsamling ikke verdt mye.
  • Det er strid blant de iranske folkevalgte om Khamenei har konstitusjonell rett til å stanse lover, slik han gjorde søndag. Blant de moderate er det uenighet om hvor langt man skal gå i kritikken av landets ånedelige leder. En del folkevalgte, som overnevnte Mohammed Rashidian, ønsker å utfordre Khamenei. En rekke andre moderate ønsker imidlertid dialog med Khamenei for å prøve å få til et kompromiss. Får de konservative prestene til en splittelse blant de moderate, har de oppnådd mye.
  • Utenverdenen følger nøye med i utviklingen, og USA har allerede reagert negativt på kneblingen av Majlis. Ikke overaskende slår Khameneis folk tilbake mot amerikanerne og fraber seg «innblanding i indre anliggender». Konsekvensen av en hardere linje i Iran kan føre til tilbakeslag for normaliseringsprosessen mellom Iran og Vesten. Det kan ikke minst koste iransk økonomi dyrt.
  • Fremdeles pågår det en åpen debatt blant iranerne, og det gir i hvert fall håp, mener diplomatiske kilder. For den fengslede journalisten Ahmad Zeidabadi, ser imidlertid ikke situasjonen så lys ut akkurat nå. Mandag stormet 10 politifolk i full uniform inn i leiligheten hans og kastet seg over ham og hans personlige papirer, dokumenter og videoer.

    Det var slike arrestasjoner de nye presselovene skulle forhindre.