RETTS-RUNDDANS: - Jeg føler meg som en isolert person uten rettigheter, sa Ayman Al-Azawy (t.v.) i en pause i Oslo tingrett i desember, da saken hans var oppe for Oslo tingrett for andre gang. Det endte med tap - etter at han vant i samme domstol i april i fjor. Nå vil Al-Azawy og hans advokat Arild Humlen anke saken til lagmannsretten. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
RETTS-RUNDDANS: - Jeg føler meg som en isolert person uten rettigheter, sa Ayman Al-Azawy (t.v.) i en pause i Oslo tingrett i desember, da saken hans var oppe for Oslo tingrett for andre gang. Det endte med tap - etter at han vant i samme domstol i april i fjor. Nå vil Al-Azawy og hans advokat Arild Humlen anke saken til lagmannsretten. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Irakisk asylsøker tapte omkamp mot UNE i Oslo tingrett

Ayman (34) ble trodd etter sju års kamp - men kastes ut fordi det nå skal ha blitt trygt i Basra

Irakisk eks-politimann tapte i Oslo tingrett, men anker saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et sviende tap, 103.000 kroner i sakskostnader, og utsikter til å bli sendt tilbake til Irak.

Slik er den foreløpige fasiten, etter Oslo tingretts dom nummer to i irakiske Ayman Al-Azawys mer enn sju år lange kamp mot Utlendingsnemnda (UNE).

I den nyeste dommen skriver tingretten at det «ikke er opplysninger i saken som tilsier at han i dag står i fare for forfølgelse fra militsen ved retur til hjemlandet».

Dermed har den tidligere politimannen gått på en ny, hard smell etter at samme domstol i fjor kjente sju års UNE-vedtak ugyldige.

Men siste ord er ikke sagt.

- Overlegen makt

- Han vil anke, opplyser Ayman Al-Azawys advokat Arild Humlen.

Overfor Dagbladet har Humlen tidligere brukt Al-Azawys sak som eksempel på det han mener er en ny praksis i Utlendingsnemnda (UNE): Etter å ha tapt i retten og fått asylavslag kjent ugyldige, fatter UNE nye, negative vedtak - men på et nytt grunnlag.

- Staten bruker sin overlegne makt og styrke til å tvinge asylsøkere som vinner saker i retten til å føre nye saker, sa Humlen til Dagbladet i desember i fjor, da saken hvor dommen nå har falt var oppe i retten.

Han ga ytterligere tre eksempler blant sine egne klienter. «Amira» (38) som Dagbladet skrev om i januar i år, er et femte eksempel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Her står staten overfor ressurssvake motparter som ikke har fri sakførsel. De færreste av dem har ressurser til å føre sak etter sak i tingretten, sa Humlen også.

BLE SKUFFET: «Amira» (38) trodde hun skulle få opphold i Norge da lagmannsretten i 2015 fant henne troverdig, og kjente Utlendingsnemndas tidligere vedtak ugyldige. Faksimile av Dagbladet 14. januar i år.
BLE SKUFFET: «Amira» (38) trodde hun skulle få opphold i Norge da lagmannsretten i 2015 fant henne troverdig, og kjente Utlendingsnemndas tidligere vedtak ugyldige. Faksimile av Dagbladet 14. januar i år. Vis mer

Dundrende uenig

I en tidligere sak, i april fjor, avgjorde Oslo tingrett at Ayman Al-Azawy var troverdig og at forklaringen hans måtte legges til grunn. Dette var stikk i strid med UNEs oppfatning fram til da.

I juni fattet UNE så et nytt vedtak, hvor al-Azawys forklaring ble lagt til grunn. Han ble likevel pålagt å forlate Norge, fordi han ifølge UNE da ikke hadde noen velbegrunnet frykt for forfølgelse ved retur.

I sin siste dom gir Oslo tingrett UNE medhold i at det er forfølgelsesfaren på tidspunktet da det siste vedtaket ble fattet som skal avgjøre saken.

Det er Arild Humlen dundrende uenig i. Han mener situasjonen da UNE ga sitt første avslag må være avgjørende - altså i 2009.

- Jeg mener at rettsanvendelsen åpenbart er feil, sier Humlen til Dagbladet.

Skudd og sjokkgranat

I dommen skriver Oslo tingrett at situasjonen var mye roligere i Al-Azawys hjemby Basra i 2016, og at det blant annet ikke ble rapportert om drepte politifolk.

Det er etter dommerens vurdering ikke lenger noen «reell risiko for forfølgelse» ved retur til Basra.

Da Al-Azawy kom til Norge i 2008 var situasjonen en helt annen.

I den forklaringen som både retten og UNE nå legger til grunn, oppga han å ha flyktet etter å ha blitt drapstruet hvis han ikke overga politibilen til militsmedlemmer, og at de hadde avfyrt skudd og kastet en sjokkgranat mot huset hans.

«Retten legger til grunn at trusselen var reell», skriver dommeren i tingretten.

- Alle legger til grunn at det var fare for forfølgelse i i 2009, og at vedtaket da var feil, sier advokat Arild Humlen.

Strengt i Flyktningkonvensjonen

Humlen sier at Flyktningekonvensjonen stiller strenge krav til endret sikkerhetssituasjon for at noen som har fått innvilget flyktningstatus skal miste denne. Ayman Al-Azawy ble nektet flyktningstatus i et UNE-vedtak fra 2009 - som i fjor ble kjent ugyldig.

Humlen mener derfor at det var en feil som må rettes opp at Al-Azawy ikke fikk flyktningstatus i 2009 - da sikkerhetssituasjonen var svært tilspisset i Basra.

- Flyktningkonvensjonen sier at det må ha skjedd grunnleggende endringer av demokratisk karakter for at noen skal miste sin flyktningstatus, og en slik grunnleggende endring er de langt unna i Sør-Irak, sier Humlen.

Oftere avslag etter UNE-tap

I en epost til Dagbladet skriver UNEs kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster at Høyesterett i 2012 avgjorde at det er UNE som skal vurdere nye opplysninger som kommer inn etter at et vedtak i en asylsak er fattet - i et nytt vedtak - mens domstolene skal forholde seg til opplysningene som fantes på vedtakstidspunktet.

Lyster er ikke enig med Arild Humlen, som mener at det er en ny praksis i UNE å fatte nye, negative vedtak etter å ha tapt saker i retten.

Han medgir likevel at dette har skjedd oftere etter 2012.

«Det Høyesterett slo fast i desember 2012 har gjort at UNE oftere må vurdere nye opplysninger, ny dokumentasjon, nye forhold etter rettssaker. Dermed skjer det oftere enn før både at det kan bli et nytt UNE-avslag selv om retten fant et tidligere UNE-vedtak ugyldig, eller at det gis en tillatelse av UNE selv om retten fant et tidligere UNE-vedtak gyldig», skriver Lyster.

Humlen sier derimot at Høyesterettssaken i desember 2012 ikke innebar noen endringer.

- Man opprettholdt det eksisterende systemet, at vedtakstidspunktet er det tidspunktet man skal vurdere ting ut fra. Det Høyesterett ikke har sagt noe om er hvordan retten skal forholde seg til det når det opprinnelige vedtaket er ugyldig på grunn av feil faktum, sier Humlen.

Runddansen fortsetter

- Dette er ikke en sak om tilbakekall av flyktningstatus. Han har vært i Norge som asylsøker og blitt værende her etter å ha fått avslag, men han har aldri hatt flyktningstatus. Konvensjonens regler om tilbakekall er derfor ikke relevante i denne saken, kommenterer seksjonssjef Øyvind Havnevik i UNE om Ayman Al-Azawys sak.

Han viser til det som står i Flyktningkonvensjonen, at flyktningstatusen kan tilbakekalles hvis «de forhold som førte til at han ble anerkjent som flyktning ikke lenger er til stede», men medgir at konvensjonen har blitt tolket slik at tilbakekalling krever at endringene i hjemlandet «er av en viss styrke og varighet».

Nå fortsetter Ayman Al-Azawys sak sin runddans i rettsapparatet, i neste omgang i Borgarting lagmannsrett.