Det sitter en B-gjeng i de halvmørke maktkorridorene i norsk idrett og planlegger stadig nye brekk. Nå er målet å få valgt en idrettspresident som lar dem fortsette å plukke fra hverandre bitene av det som har gjort Norges største frivillige organisasjon overraskende sterk og sånn passe sunn.

Planen vil sannsynligvis ikke lykkes. Til det har banden selv de siste ukene snakket for mye i tegneseriespråk. Eks-frontfiguren ble tatt på fersken i en billig klipp-og-lim variant av e-post forfalskning, en av medhjelperne ble minnet om gamle, håndfaste triks på dansegulvet, kandidaten til visepresidentvervet var visst ikke interessert i idrett likevel, mens sjefen selv; skipresident Sverre Seeberg, sist ble sett i rampelyset mens han veivet med neven foran videokameraet til en TV2-reporter som hadde stilt et spørsmål han ikke likte.

Da hadde Seeberg allerede foreslått en middels lang startliste med presidentkandidater som kunne passe gjengen. Etter opptrinnet overlot han lanseringen av den siste kandidaten til bandemedlem og fotballpresident Sondre Kåfjord. Det foregikk for en gangs skyld uten komikk, og det er like bra.