Ba aldri om unnskyldning

Milosevic tjente godt på de blodige krigene han sto bak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Slobodan Milosevic bærer et hovedansvar for fire kriger og over

200 000 døde på Balkan. Milosevic ble kalt den verste massemorderen på kontinentet siden Hitler og Stalin, og ble betegnet som nærmest genial når det gjaldt maktens spill.

Milosevic påførte Balkan den ene katastrofen etter den andre, men ble også rammet av personlige tragedier. 

Han ble født i krigsåret 1941 i byen Pozarevac, sørøst for Beograd. Faren var ortodoks prest, men foreldrene ble skilt like etter krigen, angivelig etter opprivende politiske diskusjoner. Hans mor var lærerinne og kommunist. Lille Slobo ble igjen hos henne, mens faren tok med seg den eldste broren og flyttet til Montenegro.

Allerede da han var sju år kastet selvmordet skygger over hans liv. Favorittonkelen - en krigshelt - skjøt seg med tjenestepistolen. Da Milosevic var 21, vandret hans far opp i

en åsside og tok sitt liv. Selvmordets tragedie hjemsøkte Milosevic for tredje gang da hans mor hengte seg i lysarmaturet i stua. Da var Slobodan 33 år, ferdig utdannet jurist og i gang med sin egen karriere.

Slobo var en lubben, skoleflink, men ganske venneløs gutt. Men allerede under skoledagene traff 17-åringen den ett år yngre Mirjana Markovic, som ble hans store kjærlighet. Venninner av Mirjana forteller at hun brøt kontakten med jenteflokken etter at hun ble sammen med Slobodan. «Slobo» og «Mira» ble alltid sett hånd i hånd i skolegården.

Mirjana var ikke bare hans kone, hun ble også beskrevet som hans eneste venn og nærmeste medarbeider.

De to drev et «diktatur fra dobbeltsenga». Ekteparet opprettholdt en solid maktbasis ved at Mirjana gjennom sitt eget parti, JUL, hadde gode kontakter med de tidligere kommunistene, mens hennes mann holdt de nasjonalistiske kreftene varme.

HILSER ÆRESGARDEN: Slobodan Milosevic foran «Den ukjente soldats grav» like utenfor Beograd mars 2000 - et halvt år før han ble kastet som president.
HILSER ÆRESGARDEN: Slobodan Milosevic foran «Den ukjente soldats grav» like utenfor Beograd mars 2000 - et halvt år før han ble kastet som president. Vis mer

Som en av topp-lederne i kommunistpartiet ble Milosevic i 1987 sendt til den urolige provinsen Kosovo i Serbia. Her utgjorde serberne 10 prosent av befolkningen, disse klaget på hvordan de ble behandlet av majoritetsgruppen av albanere. Milosevic viste tydelig hvilken side han var på. To år senere ble han president i Serbia. Samme år holdt han sin berømte tale fra kulturhuset i Kosovo Polje som var et signal om nasjonalisme og krig.

- Ingen albaner skal få slå dere mer, sa Milosevic til jubel fra hundretusener serbere.

I 1997 ble han president i rest-Jugoslavia.

Ved siden av sin politiske virksomhet drev familien Milosevic en omfattende forretningsvirksomhet og regnes i dag som Jugoslavias kanskje rikeste familie. Slobodan Milosevic gikk inn i kommunistisk «big business» da han ble ansatt som sjef for Jugoslavias gassimportselskap Technogas. Seinere ble han sjef for en av de største bankene i Jugoslavia, Beobanka. Hans formue ble imidlertid grunnlagt da han gjorde store penger ved å handle med, og smugle varer til, land som var rammet av FN-boikott. Det gjaldt særlig ved FN-blokaden under krigen i Bosnia, hvor hans sønn Marko angivelig sto i spissen for smugling av sprit og sigaretter. Seinere har Marko Milosevic gjennom sin far fått hånd om all tax-free omsetning av alkohol og tobakk i Jugoslavia.

Milosevic fikk tilnavnet \'slakteren på Balkan\' og ble symbolet på en nasjonalisme som hadde sporet av. Han var involvert i konflikter som kostet 200.000 mennesker livet, mange flere ble hjemløse og den Jugoslaviske økonomien brøt sammen. Milosevic ba aldri om unnskyldning for sine gjerninger i Kosovo, Bosnia og Kroatia.

Blant de mest kjente grusomhetene som skjedde under Milosevics styre, er Srebrenica-massakeren. Den 11. juli 1995 inntok serbiske styrker Srebrenica i Øst-Bosnia. Byen og området rundt, som FNs sikkerhetsråd hadde erklært som \'sikker sone\', ble inntatt uten at FN løftet en finger for å forsvare området. I dagene som fulgte ble mellom 7.000 og 8.000 bosnisk-muslimske gutter og menn systematisk massakrert. De to antatt hovedansvarlige for massakren, de bosniske serbernes militære leder, general Ratko Mladic, og de bosniske serbernes politiske leder Radovan Karadzic, er begge fortsatt på frifot. Aktoratet i rettssaken mot Milosevic mener å kunne knytte den tidligere presidenten til massakren.

- Jeg er stolt av alt jeg har gjort for å forsvare mitt land og mitt folk, sa Milosevic i et intervju fra cellen i Haag for fem år siden.

Den 5. oktober i 2000 ble Milosevic styret. Året etter ble han arrestert i sitt hjem. Rettssaken mot ham startet i Haag i juni 2001. Her var han anklaget for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og brudd på krigens lover.

Kilder: Dagbladet, NRK og BBC